Drevet vintagebutikk i 19 år. Nå vurderer hun å gi seg
Gamlebyen har endret seg mye de siste årene. For vintagebutikken Reprise har utviklingen vært en kamp. Etter nesten 20 år kan butikken snart være historie.
Bak disken i vintagebutikken Reprise i Schweigaards gate står Anette Eggan Laskemoen (62) og ser utover lokalet hun har drevet siden 2006. Nå er hun usikker på hvor lenge hun blir værende.
– Jeg teller faktisk på knappene. Enten må jeg finne et nytt gir og ny glede, eller så ser jeg for meg å gi meg på 20-årsdagen til butikken i september, sier Anette.
I løpet av årene har hun sett kundene bli færre og hverdagen mer uforutsigbar. Det som en gang var en travel butikk med åpent sju dager i uka, er i dag stillere.
Likevel holder hun fortsatt døren åpen.
Interessen startet på loppemarked
Interessen for gjenbruk startet lenge før butikken ble åpnet.
Anette vokste opp på Bislett, og det var på stadionets loppemarkeder hun første gang kjente at klær kunne fortelle historier.
«Jeg har egentlig vært en skrotnisse bestandig», sier hun og ler. Hun husker hvordan hun som barn måtte finne kreative løsninger fordi foreldrene ikke hadde mye å rutte med.
– Klærne i vanlige butikker var enten kjempedyrt eller kjempedølle, så jeg fant heller noe brukt og gjorde det til mitt eget, sier hun.
Anette lærte seg å sy med mammas symaskin, og gjenbruk ble en naturlig del av hverdagen, ikke bare en sparestrategi. Det var kvaliteten i plagget, ikke prislappen, som fanget interessen hennes.
– Jeg var alltid hun som fant ting på gata. Jeg tror jeg har hatt et blikk for ting andre bare går rett forbi, sier Anette.
Kreativiteten hun hadde som barn, lever videre i butikken.
– Nå handler det ofte om å gjøre det fint på et bord eller skifte vindusutstilling. Det er også kreativt.
Kundene har endret seg
Hun har sett flere generasjoner med kunder komme og gå, og mener forholdet til vintage har forandret seg.
Tidligere var mange opptatt av klassiske plagg med høy kvalitet, men kundene var mer forsiktige i stilvalgene. I dag opplever hun at flere tør å eksperimentere, og er mindre opptatt av hva som regnes som klassiske kvalitetsplagg.
– Før ville mange ha pene kåper som satt stramt i livet. Nå er folk mer åpne for å prøve noe som er litt rarere, sier Laskemoen.
Samtidig mener Anette vintage har blitt mer trendstyrt enn før. Spesielt plagg fra 90- og tidlig 2000-tall er etterspurt.
– Mange unge vil ha en helt spesifikk type vintage. Baggy bukser fra 90-tallet forsvinner med en gang, sier hun.
Selv forsøker hun å styre unna det hun opplever som trendstyrte plagg.
– Jeg vil ikke bare ta inn det som er populært. Jeg vil ha ting som skiller seg ut.
Hun mener vintage tidligere handlet mer om personlig stil enn om å følge en bestemt estetikk.
– Før handlet det mer om kjærlighet til klær. Nå er det mer fokus på å passe inn i en bestemt stil.
Trikkekuttet rammet butikkene
Men endringene handler ikke bare om stil.
Anette trekker pusten før hun forteller om det hun mener endret alt.
– Det livet som var her før, forsvant da trikken ble fjernet, sier hun.
Fram til 2020 gikk trikkelinjene 18 og 19 gjennom Schweigaards gate. Mange gikk av og på like utenfor butikken. Noen kom innom etter å ha vært hos frisøren i nærheten. Andre stakk innom med en kaffekopp fra Stockfleths på vei gjennom gata.
– Det var et helt annet liv her før. Omsetningen i gata gikk ned med 30 prosent over natta. Det har vært veldig ødeleggende, sier hun.
Anette reagerer fortsatt på måten det skjedde på.
Ledningene ble fjernet tidlig om morgenen, uten at hun opplevde å få noe forvarsel.
– Mange her er avhengige av trikken for å komme seg til jobb, sier hun.
Hun mener fjerningen ikke bare påvirket transporten, men også livet i gata.
Må holde stengt flere dager i uka
Inflasjon og verdenssituasjon påvirker også Reprise. Anette kan merke at kundene bruker pengene annerledes enn før.
Når økonomien er strammere, er det færre som prioriterer vintage.
Hun merker det på åpningstidene.
– Nå er det veldig stille. Jeg holder ikke åpent sju dager i uka lenger, slik jeg gjorde i 14 år, sier Laskemoen.
Tidligere var butikken åpen hver dag. Nå må hun holde stengt oftere.
Hun har lenge vært avhengig av andre jobber ved siden av for å få det til å gå rundt.
Et sted folk føler seg hjemme
Likevel har Reprise beholdt en lojal kjerne av kunder. Butikken har blitt et fast holdepunkt i et nabolag som har endret seg mye siden Anette startet i 2006.
– Folk opplever det som et trygt sted. Jeg har sett barn vokse opp og flytte hjemmefra. I en verden hvor ting skjer så fort, tror jeg det er viktig med steder som blir værende.
Hun beskriver hvordan hun gjennom årene har blitt mer enn en butikkdame.
– Jeg ble nærmest en hobbypsykolog for kundene. De kom innom og snakket om alt mulig, fra kjønnssykdommer til svigermødre.
Hun ønsker ikke at folk skal føle seg dømt eller vurdert. Om noen kommer inn med usikkerhet, så er Reprise et sted der man kan puste ut og være seg selv.
Vil ikke gjøre butikken om til leiligheter
For mange i området har butikken bidratt til gatebildet som et levende og inkluderende sted. Anette beskriver det ikke bare som næringsvirksomhet, men som et ansvar.
– Jeg føler at jeg har dette lokalet litt “til låns” for nabolaget, sier hun.
Anette har fått tilbud om å gjøre om lokalene til leiligheter, men har takket nei.
– Det burde vært regler mot å sitte på tomme lokaler. Hvis vi skal ha en mangfoldig by, må næringslokaler bevares, sier hun.
Et veiskille etter nesten to tiår
Hva som skjer videre, vet hun ikke.
Etter nesten to tiår i Gamlebyen vurderer hun nå om tiden er inne for å gi seg.
– Kanskje er det på tide å finne en ny form for glede. Men jeg kommer til å savne dette, sier hun.
Hvis hun låser døren for siste gang, forsvinner samtidig en butikk som har vært en del av Gamlebyens nabolaget i en årrekke.
