En skinnprosess

Maskinene er i gang i Landbrukskvartalet. Et solid kontorbygg skal rives – for å gi plass til et nytt kontorbygg. Planen omfatter også boliger og andre bygninger som i dag brukes av både beboere, kunstnere og små virksomheter.

For Gamlebyen beboerforening er denne typen utvikling et alvorlig varsko. Representant Britt Forsudd sier det rett ut:

– Det er et solid bygg. Det er også det selve i å rive et kontorbygg for å bygge et kontorbygg som skurrer veldig her. Det er noe vi er faktisk imot.

Langvarig byggeperiode – og store konsekvenser

Ifølge Forsudd er det ikke snakk om et lite inngrep. Hun peker på at utbyggingen vil ta rundt ti år og at den kommer tett på boligområder.

– Hele østsiden av landbrukskvartalet ligger inn mot leiligheter og bygårder, så det er klart at det har mye å si. Det kommer også noen høybygg etter hvert som da kaster skygge over politiparken.

Hun understreker at det ikke bare handler om fysisk ulempe – men om folks liv og tilhørighet.

– Dette handler om beboere som har hatt nabolaget sitt her i mange år. Det handler om kunstnere, kor, atelierer og små virksomheter. Det er mange som er kastet ut allerede. Faktisk også nettavisen Vårt Oslo. Alle disse er en del av et nabolag som nå presses ut.

Mener utbygger har underkommunisert

Gamlebyen beboerforening har sendt inn klager til Plan- og bygningsetaten (PBE), men opplever at det er vanskelig å bli hørt.

– Vi fikk et svar nå der vi måtte redegjøre for at vi blander oss. Men vi er jo til for å verne gamlebyens beboere, vi er jo en beboerforening, ikke sant, sier Forsudd.

Hun mener mye av informasjonen i planprosessen har vært uklar – og at selve omfanget av rivingen har vært lite synlig for både offentligheten og beslutningstakere.

– Jeg tror alle ble egentlig litt lurt av utbygger. Det ble underkommunisert hvor mye som faktisk skal rives. Man skal også rive leiligheter der det bor folk, for så å bygge nye leiligheter.

Politisk støtte – men uten gjennomslag

Også politisk har det vært motstand mot prosjektet. Rødt var det eneste partiet som stemte imot reguleringsplanen for Landbrukskvartalet. Sofie Rana, som representerer partiet i Oslo bystyre, forklarer hvorfor:

– Vi ville ha gjenbruk av de byggene. Det er et kjempe klimaversting å drive og rive bygg. Noe av det beste vi kan gjøre for klima er å bruke bygg igjen.

Hun sier at Rødt stemte imot hele reguleringen fordi den ikke tok tilstrekkelig hensyn til bevaring – særlig området foran Schweigaards gate.

– Vi mente det var viktig å lytte til lokale ønsker, men det ble ikke tatt nok hensyn. Og dessverre: det toget har gått. Det blir ikke noe omkamp om Landbrukskvartalet igjen. Vi gjorde så godt vi kunne da saken var til behandling.

Ifølge Rana har partiet også i ettertid kritisert prosessen – blant annet i offentlige debatter i regi av ACAN, en gruppe arkitekter som kjemper mot riving av bygg.

– Vi gjør det for å vise at vi følger med

Selv om maskinene allerede er i gang, håper GBF at klagene kan bremse eller synliggjøre motstanden.

– I første omgang ønsker vi stans i rivingen. Men jeg har ikke noe tro på at vi får det her stoppet på noe som helst vis. Vi gjør dette for å gjøre utbygger klar over at vi er til stede og følger med, sier Forsudd.

Hun forteller at beboerforeningen har hatt kontakt med andre grupper som også er kritiske til prosjektet, som Klosteringens Venner, og at Landbrukskvartalet-saken har vært tema i diskusjoner om utviklingen av Grønland generelt.

– På befaringen som byutviklingsutvalget arrangerte, var det også folk fra byantikvaren som kalte det hele en skinnprosess. Flere politikere stilte også opp, blant annet Sofia Rana fra Rødt Oslo og Ane Kathrine Øverseth Olsen fra Rødt Gamle Oslo.