Et nabolag i opprør: Vil ha slutt på søppelet

Hauger av søppel preger gatebildet i deler av Tøyen. En lokal beboer har sendt inn en formell klage til bydelen etter stadig å ha observert forsøpling i området. Nå rettes blikket mot både kommunen og Bymiljøetaten.

Særlig utsatt område

Det er spesielt i Borggata og Jens Bjelkes gate at søppelopphopningene er synlige. Her ligger tomme kaffekopper, plastemballasje og sigarettpakker i veikantene, og flere beboere beskriver det som både skjemmende og utrygt. En lokal innbygger, som ønsker å være anonym i denne saken, tok nylig kontakt med bydelen for å si ifra.

Hun forteller at hun ble overrasket over at det ikke er bydelen som har ansvaret for forsøplingen i gatene, men Bymiljøetaten. Likevel fikk hun god hjelp, og klagen hennes ble videresendt til riktig etat.

– Det virker som om veikantene er blitt brukt som søppelbøtter, sier hun, men understreker at det også handler om tilgjengelighet.

– I gatene finnes det få søppelkasser, og de som finnes er åpne og lette for både fugler og gnagere å rote i. I parkene, som bydelen faktisk har ansvar for, finnes det tette beholdere, og det fungerer langt bedre, fortsetter hun.

Synlig søppel smitter

Hun tror mye handler om psykologi. Når det først ligger søppel synlig i bybildet, er terskelen lavere for å kaste fra seg sitt eget. Derfor foreslår hun enkle, men konkrete tiltak. Flere søppelkasser, spesielt tette, og kanskje miljøarbeidere som kunne plukket søppel jevnlig er noen av de. Dette mener hun også kunne gitt unge muligheter til småjobber.

Dersom søppelkassene alene ikke skulle være nok, ser hun for seg en ordning med såkalte «miljøvoktere» i bydelen. Dette innebærer personer som kunne rapportert forsøpling direkte til Bymiljøetaten for rask oppfølging.

– Søppel er verken godt for trivsel eller klimaet, sier hun, og legger til at ungdom kunne hatt nytte av slike deltidsjobber både økonomisk og erfaringsmessig.

Må rydde etter andres rot

Hos Marmaris dagligvare i Jens Bjelkes gate kjenner de også godt til problemet. Ammar Aljaderi, som driver den lokale matbutikken, forteller at det er et gjentakende problem med søppel rett utenfor inngangen.

– Det sitter ofte ungdommer på benken utenfor, og når det ikke finnes en søppelkasse i nærheten, havner søppelrestene rett på bakken, sier han.

Flere ganger har han måttet gå ut selv og rydde opp.

For butikkeieren er forsøplingen mer enn bare et irritasjonsmoment. Det handler også om butikken sitt rykte. Han frykter at kunder skal tro det er butikken som har forsømt seg.

Aljaderi støtter fullt ut ideen om å ansette ungdom til miljøarbeid. Han mener det kan bidra både til bedre trivsel i nærmiljøet og til at unge får arbeidserfaring tidlig.

Kommunen: – Alle må bidra

Mehmet Kaan Inan, gruppenestleder og samferdselspolitisk talsperson for Høyre i Oslo, sier at kommunen tar søppelhåndtering på alvor. Han viser til at hele byens gatenett nå vaskes i forkant av 17. mai, og at det brukes betydelige midler på både avfallshåndtering og gatevedlikehold.

Samtidig understreker han at det ikke bare er kommunen som har ansvar. Det er et felles løft. Han peker på at lange vintre og veisalting bidrar til at gatene ser ekstra skitne ut når snøen smelter.

Inan forteller også at Oslo kommune har gjort et krafttak for å få flere unge inn i jobb. Dette inkluderer støtte til sommerjobber og samarbeid med lokale idrettslag.

 – Vi vil at flere unge skal lykkes i livet og oppnå de drømmene og ambisjonene de har, sier han. Tiltak der ungdom kan bidra til å holde byen ren, er noe kommunen stiller seg positiv til.

 – Jeg gir meg ikke

Til tross for videresendingen av klagen, har ikke Bymiljøetaten gitt noen tilbakemelding til beboeren som tok kontakt. Hun planlegger likevel å følge opp. Søppel er for henne både et miljøspørsmål og et trivselsspørsmål.

Hun mener at forsøpling i gatene er med på å trekke ned helhetsinntrykket av området, og at det verken er hyggelig å bo i eller miljøvennlig for byen.