Flere barn får ADHD-diagnose: – En utvikling som bekymrer

Tall fra Legemiddelregisteret viser en markant økning av ADHD-medisinering blant barn. Årsaken er at flere barn nå får diagnosen ADHD enn tidligere. Overlege og forfatter Henriette Sandven uttrykker bekymring over utviklingen, mens apotekleder ved Apotek 1 i bydel St. Hanshaugen bekrefter at økningen også merkes lokalt:

– Det er tydelig at flesteparten av reseptene på disse medikamentene skrives ut til barn, sier Victor Garcia, apotekleder ved Apotek 1 på St. Hanshaugen.

Overdiagnostisering eller bedre oppfølging?

Henriette Sandven er blant de overlegene i landet som utreder barn med ADHD-symptomer. Hun mener antallet barn som blir sendt til utredning, har økt kraftig. 

– Diagnosekriteriene har blitt mer fleksible. Det gjør at nesten alle kan passe inn, noe som gjør det lettere å sette en diagnose, også hos barn som kanskje ikke har ADHD, forklarer hun.

Lykke Sofie Myrås fikk selv ADHD-diagnosen da hun var ti år gammel, og hun husker godt hvordan det påvirket henne.

– Jeg har følt meg annerledes så lenge jeg kan huske. Jeg har alltid vært veldig sensitiv og hatt store følelser. Jeg følte at jeg var veldig "mye" og aldri var god nok til å passe inn blant jevnaldrende barn, forteller hun.

Hun beskriver hvordan hun ble mye plaget på skolen og i fritidsaktiviteter, noe som gjorde at hun ofte trivdes best sammen med voksne.

– Da jeg fikk diagnosen, var det som å få et svar på hvorfor jeg var slik jeg var. Men samtidig ble det også en påminnelse om at jeg var annerledes, sier Myrås.

Risikoen ved medisinering av barn

Henriette Sandven påpeker at mange barn som får ADHD-diagnose, ikke nødvendigvis beholder den i voksen alder:

– Over halvparten av dem som får diagnosen som barn, har den ikke lenger i voksen alder. Når de blir 25 år, oppfyller de ikke lenger kriteriene. Dette kan være fordi de som voksne finner miljøer som passer dem bedre.Mens barn er låst til et rigid skolesystem, kan de senere finne seg til rette i omgivelser hvor de trives, sier Sandven.

Sandven er også kritisk til den stadig økende bruken av medisiner for å behandle ADHD hos barn.

– Enkelte av disse medisinene inneholder amfetaminlignende stoffer, og vi har ikke full oversikt over hvordan de påvirker en utviklende barnehjerne, sier hun.

Hun forklarer at medisinene ofte fungerer som en «enkel løsning» på atferdsproblemer i klasserommet.

– Medisinen kan gjøre at et urolig barn sitter stille. Dette gir en umiddelbar forbedring for klassen og læreren, men spørsmålet er om det virkelig hjelper barnet, sier Sandven.

Myrås forteller at skolen hun gikk på da hun var barn, ønsket at hun skulle begynne på medisiner. Det opplevdes som et press:

– De mente at jeg burde bruke medisiner for å føle meg som de andre. Men det ga meg bare en enda større følelse av at det var noe galt med meg, forteller hun.

Behovet for en ny tilnærming: Barne-ADHD

Sandven foreslår å bruke begrepet «barne-ADHD» for å vise at diagnosen ofte bare er midlertidig.

– Mer enn halvparten av barna mister diagnosen når de blir voksne.Vi bør kanskje betrakte ADHD som en tilstand knyttet til barndommen, på samme måte som vi gjør med barneastma eller barneepilepsi, sier hun.

Hun mener også at mange barn som får ADHD-diagnose i dag, kanskje ikke har ADHD, men snarere reagerer på et rigid skolesystem uten rom for variasjon.

– Når barn møter høye krav i skolen, men ikke lykkes, kan de få en følelse av å mislykkes. ADHD-diagnosen kan da føles som en lettelse for både barn og foreldre, sier hun.

Spørsmålet om når og hvordan ADHD skal behandles hos barn, er fortsatt et tema som skaper debatt blant eksperter, foreldre og de som selv har opplevd diagnosen.