Folkefest i Oslos gater: Løp, sol og heiagjenger på Sentrumsløpet

Over 17 000 løpere tok beina fatt da Sentrumsløpet gikk av stabelen i Oslos gater lørdag 26. april – og sørget for deltakerrekord i det som har blitt et av Norges største gateløp. Med start og mål på Karl Johans gate strakte den ti kilometer lange løypa seg forbi Slottet, gjennom Frognerparken, ned Bygdøy allé og tilbake langs Rådhusplassen og Akershus festning.

I strålende vårvær, med rundt 14 grader og sol, ble løpet en folkefest for både erfarne mosjonister og førstegangsløpere som ville kjenne på pulsen av Oslo.

Første løp: Full klaff for Marthe og Christina

Etter å ha brukt det siste året på å trene jevnt, fant Christina Fossheim og Marthe Gjelsvik ut at det var på tide å melde seg på sitt første offisielle løp. Valget falt på Sentrumsløpet – et løp de begge mente var en perfekt start på løpesesongen, og kanskje et første steg mot lengre distanser.

– Vi har løpt mye på egen hånd det siste året, men aldri deltatt i et løp før. Vi ville kjenne på hvordan det er å løpe sammen med så mange andre, og Sentrumsløpet virket som en fin introduksjon, sier Marthe.

Målet hennes var å komme i mål på 55 minutter – og det klarte hun. Hun forteller at hun ble både lettet og stolt da hun krysset målstreken på Karl Johan.

– Jeg ble helt overveldet. Det var så mange folk som heiet hele veien, og det ga en enorm motivasjon. Man kjenner seg både sliten og lykkelig på en gang. Jeg smilte nesten hele siste kilometer, sier hun.

For Christina var målet å fullføre under én time. Hun endte på 59 minutter – noe hun beskriver som en personlig seier.

– Jeg er ikke en typisk «løpejente», men jeg har trent jevnt og prøvd å få inn rutine. Å komme under timen betyr mye for meg. Jeg ble faktisk litt stolt av meg selv, sier hun.

Begge trekker frem det fine været og stemningen i byen som en stor del av opplevelsen. Temperaturen lå på rundt 14 grader, og solen skinte nesten hele dagen.

– Å løpe midt i Oslo, gjennom parker og forbi kjente steder – det var nesten litt magisk. Vi har ikke løpt så mye i byen før, så det var skikkelig gøy å oppleve byen på denne måten, sier Marthe.

De snakker varmt om støtten fra publikum og hvordan heiaropene fra tilskuerne gjorde hele opplevelsen lettere og morsommere.

– Jeg vet ikke hvem de var, men jeg vil takke alle som sto og heiet. Det hjalp skikkelig mye, sier Christina. – Neste år er vi garantert med igjen!

Heiet først – konsert etterpå: – Perfekt start på lørdagen

Mens tusenvis av løpere kjempet seg gjennom ti kilometer i Oslos gater, sto Marianne Knudsen og Stine Andersen på sidelinjen med solbriller, kaffe og heiarop klare. Planen for dagen var egentlig bare kveldens konsert, men da de hørte at Sentrumsløpet gikk av stabelen, tok de turen inn til byen tidligere enn planlagt.

– Vi har aldri sett løpet før, men vi hadde hørt at det var god stemning. Nå som vi først skulle inn til Oslo uansett, tenkte vi: hvorfor ikke få med oss litt løpsfest først? sier Marianne og smiler.

Det var strålende sol og rundt 14 varmegrader da de fant seg en plass ved løypa – perfekt posisjonert til å se både kjente og ukjente løpere passere.

– Det er så mye glede og energi her. Folk heier på hverandre selv om de ikke kjenner dem, og det synes jeg er veldig fint, sier Stine. – Man blir jo inspirert, og det er litt rørende å se folk pushe seg så hardt.

De hadde flere kolleger fra jobb som deltok i løpet, og var klare med både plakater og jubel.

– Vi har fått høre når de starter og omtrent når de er ved dette punktet, så vi står klare! Det er ekstra gøy når man kjenner noen i mengden, sier Marianne.

Til tross for at de kun var tilskuere i år, kjente de begge på en slags ”løpeiver” i kroppen.

– Altså, det ser jo tungt ut – men også veldig gøy. Hadde vi ikke hatt konsert i kveld, så tror jeg faktisk vi kunne vurdert å bli med. Bare for opplevelsen, sier Stine.

I kveld skal de nemlig på konsert sammen, og løpsstemningen fungerte som en perfekt oppladning.

– Dette er jo en helt ideell lørdag. Først ut i sola og se på alle disse spreke folkene, kjenne på fellesskapet, og så avslutte med musikk og noe godt å drikke. Vi er veldig fornøyde med valget om å starte dagen her, sier Marianne.

Neste år vurderer de å stille på startstreken selv – i hvert fall hvis ikke konsertplanene kommer i veien igjen.

– Det har vært utrolig gøy å være heiagjeng, men jeg tror det må være en helt spesiell følelse å løpe inn mot mål i denne stemningen. Vi får se. Kanskje det er vår tur neste gang.