Foreslått nedleggelse av Møllergata skole byr på reaksjoner. 

13. Mars 2025 la utdanningsetaten frem en ny skolebehovsplan for perioden 2026 - 2045. Sammen med Møllergata skole, står Trosterud, Maridalen, Sørkedalen og Nordpolen grunnskole i fare for å bli avviklet. Behovsplanen presenterer mål, ambisjoner og utfordringer knyttet til skolekapasitet i Oslo kommune. 

Lav oppfyllingsgrad og stort rehabiliteringsbehov

Seksjonssjef i avdeling for skoleanlegg ved utdanningsetaten, Åsta Llanos-Ytre, forteller at utdanningsetaten sitt mål er å ha riktig kapasitet i Osloskolene.  

– Møllergata skole ligger i et område der det er flere elevplasser enn det er behov for, sier hun.

Skolen har lav oppfyllingsgrad og er omtrent 35% oppfylt. Det er i tillegg tilstrekkelig kapasitet i området for å håndtere elevbehovet, dersom det skulle vokse. 

Llanos-Ytre forteller at fremskrivinger alltid være beheftet med noe usikkerhet, spesielt på lang sikt, da det er prognoser og ikke fakta.

– Skolebehovsplanen ser på elevtallsutviklingen frem til 2045. Framskrivingene er basert på en rekke faktorer, som fødselstall, dødelighet, tilflytting og boligbygging. Det er en antakelse om at adferden som folk har hatt tidligere, vil fortsette. forteller Llanos-Ytre. 

Hun forteller at de er ganske trygge på at framskrivingene er gode. 

Llanos-Ytre påpeker også at Oslobygg også anser det som nødvendig å rehabilitere skolene i de kommende årene, noe som vil kreve betydelige investeringer. Dette skjer samtidig med at kommunen står overfor strammere økonomiske rammer.

Av hensyn til barna

Skolekuttet påvirker hovedsakelig barna som går på de aktuelle skolene idag.

Llanos-Ytre forteller at det er en høy prioritet å ivareta tryggheten til barna, dersom Møllergata skole legges ned. Hun sier det er viktig å være bevisst på å ta vare på elevene i endringen. 

Silje Frostad Vike jobber sammen med Åsta Lianos-Ytre og forteller at de har skissert en gjennomføring i skolebehovsplanen, men at det blir viktig med involvering dersom forslagene blir vedtatt og skal gjennomføres. 

Dersom det blir besluttet nedleggelse, må de ha en dialog med den aktuelle skolen, elever og foreldre. Her ønsker de å finne ut i samråd, hvordan de best mulig kan løse denne endringen for skolen.

I forkant av skolebehovsplanen gjorde utdanningsetaten en overordnet undersøkelse til alle elevene i grunnskole. 

Et av spørsmålene her var hva som var viktig for elevene dersom de måtte bytte skole. Her fikk de mange gode innspill som kan benyttes dersom det skulle bli aktuelt å gjøre endringer. 

Valgte Møllergata for mangfold og felleskap

Da familien til Laura Franco skulle velge skole for hennes tre barn, vurderte de flere alternativer. Men det var Møllergata skole som skilte seg ut. 

– Vi ønsket oss en skole med mangfold og et trygt, inkluderende miljø. Det er viktig for oss at barna møter andre med minoritetsbakgrunn, sier Franco. 

Gjennom skolen har familien blitt kjent med andre foreldre og barn i nærområdet. 

– Møllergata har vært nøkkelen til å bli en del av St. Hanshaugen miljøet. Vi har fått et lokalt nettverk, og barna føler seg hjemme der, forteller hun. 

Truet med nedleggelse - en trussel mot nærmiljøet

Når Franco fikk vite at skolen kunne blitt lagt ned, kom reaksjonene raskt. Hun forteller at hun ble overrasket, og at skolen fungerer godt og skiller seg ut ved at den gjør en god jobb for integreringen. 

Familien til Franco er redd for at området rundt skolen vil forfalle hvis bygningen står tom. 

– Det er allerede er utfordringer med rusbruk i området, og uten barn og aktivitet vil dette forsterkes. Skolen har vært et trygt punkt midt i byen, sier hun. 

Foreldrene frykter ikke bare stigmatisering i nye skoler, men også at kommunen ikke har en tydelig nok plan. Hun setter pris på at elevtallet er lite og mener at læreren har mer tid til å fokusere på tilstederværelse, trivsel og læring for elevene. 

– Hva skjer med barna som må bytte skole? hvordan vil bi bli tatt imot av elevene som allerede er der? Og hva skjer med selve skolebygget? Møllergata fungerer. Den gir barna våre trygghet, læring og tilhørighet. Det kan man ikke bare erstatte, sier Franco. 

Franco forteller at hun setter pris på at elevtallet er lavt, fordi det gir lærerne bedre mulighet til å prioritere inkludering, trivsel og læring for hver enkelt elev.

– Jeg tror det kan bli utfordrende dersom elever fra Møllergata skole blir overført til andre skoler. Med flere elever i hver klasse får lærerne mindre tid til å følge opp den enkelte, og det kan gå utover både inkludering og læringsmiljø, sier hun.