Gratis tilbud skal ta kvinnehelse på alvor

Køen utenfor rommet der livmorhalsprøver tas, vokser jevnt utover dagen. Ifølge arrangørene har flere kvinner enn forventet møtt opp for å benytte seg av tilbudet.

– Det kommer så mange kvinner. Det er fantastisk å se, sier Ane Løvereide, kommunikasjonsansvarlig i Endometrioseforeningen.

Sammen med flere pasientforeninger er hun til stede for å svare på spørsmål om kvinnehelse. Arrangementet tilbyr gratis livmorhalsprøve, informasjon om brystkreft og prevensjon, og tolketjenester på en rekke språk.

– Altfor få sjekker seg

Ifølge Løvereide er hovedformålet med dagen å nå kvinner som ikke tar livmorhalsprøve hos fastlege.

– Det er altfor få som sjekker seg. Når økonomien er stram, velger mange bort undersøkelser som ikke oppleves akutte, sier hun.

Ifølge Folkehelseinstituttet deltar bare rundt sju av ti kvinner i Norge i livmorhalsprogrammet slik det er anbefalt. Det betyr at nærmere 30 prosent av kvinnene ikke tar livmorhalsprøve regelmessig.

Allerede tidlig på dagen har over 50 kvinner stilt seg i kø for gratis livmorhalsprøve.

– Livmorhalsforandringer gir ofte ingen symptomer i starten, men tidlig oppdagelse er helt avgjørende. Derfor er det så viktig å gjøre dette tilgjengelig og gratis, sier Løvereide.

Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft viser at rundt 300 kvinner får livmorhalskreft hvert år i Norge. Mellom 70 og 90 kvinner dør årlig av sykdommen.

Vil utjevne sosiale forskjeller

Marte Rendalsvik, styreleder i Endometrioseforeningen, peker på at kvinnehelse i stor grad påvirkes av sosioøkonomiske forskjeller.

– Vi vet at det er store ulikheter i helse i Norge. Utdanning, inntekt og bakgrunn har mye å si for hvem som får rask hjelp. 

Folkehelseinstituttet har tidligere pekt på at kvinner med lavere inntekt og utdanning deltar sjeldnere i helsescreening enn andre grupper. 

Mange har råd til å gå privat, men langt fra alle. Gratis tilbud som dette bidrar til å utjevne forskjellene, sier Rendalsvik.

Hun mener kvinnehelse ofte blir nedprioritert, både av enkeltpersoner og i samfunnet.

– For mange kommer kvinnehelse langt ned på prioriteringslista. Det er noe vi ser konsekvensene av gang på gang, sier hun.

Språk avgjør hvem som får helsehjelp

Et sentralt grep på Kvinnehelsedagen er at informasjonen gis på flere språk. Ifølge Løvereide er manglende forståelse av helseinformasjon en stor barriere.

– For at helsetilbudet skal være likestilt, må informasjonen formidles på et nivå alle forstår. I dag er mye preget av fagspråk, sier hun.

Hun mener uklart språk kan føre til økte forskjeller.

– Når kvinner ikke forstår informasjonen de får, blir det vanskeligere å følge opp egen helse. Vi ser et stort forbedringspotensial i hvordan helseinformasjon formidles, sier Løvereide.

– Her blir kvinnehelse tatt på alvor

Blant deltakerne er Ajfer Husejin. Hun fikk brystkreft i fjor og er fortsatt under behandling. Nå bruker hun egne erfaringer til å hjelpe andre.

– En av mine kjernesaker er skam og tabu rundt kreft, særlig blant innvandrerkvinner. Da jeg selv fikk diagnosen, var det vanskelig å finne historier om kvinner som meg, sier Husejin.

– Språkbarrierer gjør at mange ikke tester seg. Det kan være skummelt å navigere helsevesenet i et nytt land. Når det både er gratis og foregår et sted man føler seg trygg, senker det terskelen betraktelig, sier hun.

Husejin er til stede som frivillig og samtalepartner for kvinner som trenger råd.

– Mange er usikre på hva de skal gjøre videre. Bare det å forklare hvordan systemet fungerer, kan gjøre en stor forskjell, sier hun.

Hun mener Kvinnehelsedagen viser hvordan kvinnehelse kan tas på alvor.

– Her blir det tatt på alvor. Dessverre ser vi at det ofte ikke skjer ellers i samfunnet. Mye forskning og medisinutvikling har vært basert på menn, selv om kvinnekroppen fungerer annerledes, sier Husejin.

For henne handler dagen om mer enn én undersøkelse.

– Jo mer vi snakker om kvinnehelse, jo lettere blir det å oppdage avvik og be om hjelp. Det kan redde liv.