Flere søker ro i en travel hverdag – men mindfulness er ikke for alle

Meditasjonslærer Steinar Sabbasen har merket utviklingen tydelig.

– For 20 år siden var ikke meditasjon så vanlig. Nå er det mye mer utbredt, og folk er mer åpne for det, sier han.

Sabbasen har selv praktisert meditasjon siden 2007, og jobber i dag med å lære bort teknikker til andre. Han opplever at stadig flere oppsøker kurs og veiledning for å håndtere stress, uro og press i hverdagen.

– Mange bruker det som en måte å få et pusterom på og håndtere utfordringer bedre. Det handler om å stoppe opp litt i en ellers travel hverdag, sier han.

Ifølge Sabbasen er det særlig mennesker i jobb og studier som søker seg til mindfulness. De ønsker bedre konsentrasjon, mindre stress og en større følelse av kontroll i eget liv.

– Det er mange som føler at de går litt på autopilot. Mindfulness kan hjelpe dem med å bli mer til stede, sier han.

Fra alternativ praksis til mental trening

Synet på meditasjon har også endret seg betydelig de siste tiårene. Tidligere ble det ofte forbundet med religion eller alternative miljøer, men i dag har praksisen fått en mer praktisk og vitenskapelig forankring.

– Nå kan man nesten se på det som mental trening, sier Sabbasen.

Han mener utviklingen henger sammen med et samfunn der mange opplever et konstant press, både sosialt og profesjonelt.

– Tempoet er høyt, og mange kjenner på stress over tid. Da blir det naturlig å lete etter verktøy som kan hjelpe, sier han.

Advarer mot ukritisk bruk

Men selv om interessen øker, advarer fagpersoner mot å se mindfulness som en universalløsning.

Førsteamanuensis Gunvor Dyrdal peker på at metoden ikke passer for alle – og heller ikke alltid til riktig tidspunkt.

– Det er ikke en «pille» som fungerer for alle, og det kan være krevende for noen, sier hun.

Hun forklarer at det å sette seg ned, roe ned tempoet og kjenne etter, kan føre til at man møter tanker og følelser man tidligere har unngått.

– Når vi ikke lenger går på autopilot, kan vi komme borti ting vi har brukt lang tid på å holde unna, sier Dyrdal.

For noen kan dette oppleves som overveldende, særlig dersom de allerede står i vanskelige livssituasjoner.

Bør ikke erstatte behandling

Dyrdal er tydelig på at mindfulness ikke må forstås som en erstatning for profesjonell hjelp.

– Det fungerer ikke som en erstatning for psykologisk behandling, sier hun.

Samtidig understreker hun at metoden kan ha god effekt som et supplement.

– Mange har nytte av å kombinere mindfulness med terapi. Det kan gi økt bevissthet rundt egne tanker og reaksjoner, forklarer hun.

Hun mener nøkkelen ligger i hvordan teknikken brukes – og i hvilke forventninger man har til den.

Risiko for å unngå problemer

En annen utfordring ved den økende populariteten er det Dyrdal beskriver som «spiritual bypassing».

– Det handler om at noen prøver å meditere bort det som er vanskelig, i stedet for å forholde seg til det, sier hun.

Ifølge henne kan mindfulness misforstås som en måte å slippe unna ubehagelige følelser på. Men det er ikke hensikten.

– Mindfulness handler om å være til stede i det som er, ikke å flykte fra det, sier hun.

Ikke en løsning for alle

Til tross for advarslene er både Sabbasen og Dyrdal enige om at mindfulness kan være et nyttig verktøy for mange – så lenge det brukes riktig.

– Det kan gi økt bevissthet og bedre håndtering av stress, sier Dyrdal.

Samtidig er hun klar på at det ikke finnes én løsning som passer for alle.

– Det viktigste er å forstå at dette ikke er noe som fungerer likt for alle mennesker, sier hun.

I et samfunn der stadig flere søker ro, kan mindfulness være en del av svaret – men ikke hele løsningen.