"Jeg vil ikke leve for å jobbe - jeg vil jobbe for å leve"

Vi møtes på Ensjø T-banestasjon en overskyet formiddag, han kommer gående med raske steg. Han har på seg en svart ull kåpe og i det ene øret glitrer en liten ørering. Vi går hjem til leiligheten hans, han setter seg i den grønne sofaen som står ved vinduet, og dagslyset faller mykt over ansiktet. Uten å tenke over det begynner han å tegne på iPaden mens han snakker, som om hendene jobber selv når han tenker.

Det er tydelig at kreativiteten er en naturlig del av hverdagen hans.

En barndom på landet

Barndommen beskriver han som «egentlig ganske flott». Asbjørn vokste opp på en gård med frie tøyler, lite naboer og lange sykkelturer for å møte venner.

-Jeg elsker nostalgi, fordi jeg elsket barndommen min, forteller han.

Mens han snakker om barndommen, trommer han lett med pennen mot skjermen, han lener seg bak i sofaen og ser ut av vinduet et øyeblikk.

Det var først på ungdomsskolen at ting endret seg litt.

-Der møtte jeg noen konservative mennesker. Det var litt bygdehat, men det bygger karakter. Du må bare være selvsikker hele tiden.

Asbjørn mener det er moren hans som har hatt stor påvirkning på ham.

-Min mamma er sterk, sier han enkelt.

Som barn drømte han om å bli veterinær.

-Jeg er veldig glad i dyr, men nå i senere alder har jeg funnet ut at jeg ikke liker blod. Så det blir ikke noe av, sier han.

Selv etter å ha vokst opp med frie tøyler på landet, ble ikke overgangen til storbyen så stor. Fra grusveier i Skaun til travle gater i Oslo, har han måttet tilpasse seg en helt ny bykultur. Likevel er det tydelig at nysgjerrigheten og kreativiteten fra barndommen fortsatt følger ham.

Det var ikke et studievalg han hadde planlagt lenge. Valget om å studere kom mer spontant, men det føltes riktig i øyeblikket.

Utenfor vinduet kan man høre bilene som passerer i gaten. Det er stille i rommet, bare lyden av pennen mot skjermen. Leiligheten er enkel, men personlig. Små gjenstander som vitner om kreativiteten hans. Stemningen er rolig, veldig hjemmekoselig, og det er lett å føle seg velkommen.

Mellom kreativitet og tidspress

I dag studerer han eksponeringsdesign, et kreativt og praktisk studium med prosjektbasert undervisning.

-Vi gjør ulike ting hele tiden. Det er mye konseptutvikling og prosjektbasert arbeid, og det er det jeg liker best, forteller han engasjert.

En vanlig studiedag starter 09.15. Noen dager er han ferdig tidlig på ettermiddagen, mens andre dager kan han sitte til sent på kvelden.

-Det er mye tidspress og noen fag er ganske tunge. Akademisk tekst er ikke min greie, sier han med et smil.

 Han tar ofte pauser for å skissere smått, som om tankene hans trenger et visuelt språk.

Likevel trives han veldig med studiet. Han er fortsatt usikker på hva han skal bli, men én ting er klart allerede:

 -Det må være noe kreativt, jeg liker og bruke hodet. Har alltid likt det, det er gøy når det kanskje har vært en drøm.

Selv om hverdagen er fylt med prosjekter, deadlines og lange dager har han ennå ikke et klart svar på hvor veien går videre. Studiet har åpnet nye dører, men også gjort ham mer bevisst på hvor mange muligheter som finnes.

Derfor handler framtiden for ham ikke om en fast plan, men om å finne en retning der kreativiteten kan få leve videre.

Drømmer og framtid

Drømmejobben ligger et sted mellom teater og TV.

-Set design og scenografi hadde vært veldig gøy, sier han.

Om fem til ti år håper han å ha en fast jobb og god råd, men ikke bare et liv som handler om arbeid.

-Jeg vil ikke leve for å jobbe, jeg vil jobbe for å leve.

For ham handler ikke suksess om penger.

-Det er bare å klare seg. Å være lykkelig der man er i livet, forteller han.

Han forteller at han ofte ser gamle Disney-filmer når han trenger et avbrekk. For ham handler nostalgi, trygghet og minner om en tid der alt føltes enklere.

Drømmene hans er ikke urealistiske. De er enkle, men ærlige. Det å trives, ha det bra og å gjøre noe meningsfullt, kanskje er det nettopp det som gjør dem så sterke. Overgangen fra et liv der alt føles kjent, til et liv der han stadig må finne nye veier har lært ham å stole mer på seg selv.

Han har ikke fulgt én rett linje, men heller valgt å utforske. Det virker som han ikke er redd for å prøve, selv om han ikke alltid vet hvor det vil føre.

Et kreativt menneske

Nylig fullførte han et prosjekt han er spesielt stolt av.

-Jeg sto for Set design og styling. Vi hadde med en profesjonell fotograf, det var et samarbeid med KHIO- det var skikkelig gøy.

Når han ikke studerer, er han med venner, ser film eller ringer de hjemme. Han beskriver seg selv som utadvendt, morsom og tilpasningsdyktig.

-Jeg føler alle som kjenner meg vet alt om meg, jeg er en åpen bok, sier han.

Før vi går hver vår vei, legger han fra seg skoleoppgaven og utenfor er det blitt mørkere og byen rundt er i bevegelse, men inne bærer han med seg en ro, og en trygghet i at han er på riktig sted akkurat nå.