Kombinerer artistkarriere og fulltidsstilling

Fra idrett til kirkekor

Klokken 08:30 tar artisten Rakel oss vennlig imot, iført et stort smil, ved arbeidsplassen sin, Noa Anorak. Rakel er ikledd sin egen merch, som bærer teksten: «Fremtidige Club Classics», som er tittelen på hennes nyeste album, utgitt i fjor høst. Hun har nettopp startet arbeidsdagen, og viser vei til grupperommet hun har booket, i anledning dagens samtale.

- Jeg trives veldig godt her! Jeg gikk medier og kommunikasjon ved OsloMet, så jeg startet her i praksis. Så hadde jeg en trainee-periode, og er nå i en fast juniorstilling som prosjektleder. Så jeg har gått litt i gradene, forteller hun.

- Så, hvem er Rakel egentlig?».

- Oj, det er et godt spørsmål, hvor skal jeg starte? Jeg er fra Tønsberg og er født i 2001, så jeg blir 25 i år- hjelp! sier Rakel lattermildt.

Hun beskriver en fin oppvekst med legeforeldre, en storesøster og en lillesøster. Hun forteller at hun i barndommen alltid har hatt mye familie og slekt i nærheten, noe hun er glad for. I oppveksten drev hun med både håndball og fotball, og drømte om å bli advokat.

«Club classic»- sangeren har alltid vært glad i å synge, men det ble helst gjort i dusjen og kjelleren. Som barn tok hun pianotimer, og ble raskt giret da hun lærte å synge til akkordene hun spilte.

- Jeg holdt kun på med dette i kjelleren med døren lukket, og det var veldig sånn «ikke kom inn hit når jeg synger».

Etter en akilles-skade ble idretten satt på pause, og det var utfordrende for henne å fylle tomrommet. Samme år hadde hun konfirmasjonsundervisning. Etter en koropptreden i gudstjeneste, hadde kordirigenten kommet bort til henne, og oppfordret henne til å starte å synge i kor. Hun forteller at hun var skeptisk til å bli med, men at en fremtidig Barcelona-tur overbevisste henne.

- Det tok kanskje to måneder før jeg fortalte foreldrene mine at jeg sang i kirkekor. Det passet ikke helt imaget mitt på ungdomsskolen, sier Rakel flirfullt.

The Voice og No.4 sammenligning

   - Jeg flyttet til København etter videregående og tok et årsstudium i musikk. Advokatdrømmen min var kanskje ikke var helt det jeg hadde sett for meg. Musikk føltes mer riktig vei å gå.

I 2022 deltok hun i The Voice, og fikk alle fire mentorene til å snu seg under hennes blind- audition. I dag er hun takknemlig for opplevelsen, og uttrykker lettelse over at et The Voice- stempel ikke følger henne i karrieren. Deltakelsen hjalp henne med å riste av den verste sceneskrekken. Og hun forteller at sanglæreren i København har vært mye til hjelp.

- Hun fortalte meg: «Du er ikke noe flinkere til å synge enn du klarer å vise folk». I ettertid har de ordene hjulpet meg veldig med å sette meg på plass før en opptreden, forteller singer-songwriteren.

Etter København flyttet hun til Oslo, og slapp musikk for første gang. Hennes første EP «9+10», inneholdt låta "Dop og dopamin", som gikk semi-viralt på TikTok. Året etter slapp hun «Askegrå», som ble hennes første kommersielle gjennombrudd. Låten fikk strålende kritikk fra NRKp3, og Rakels vokal ble sammenlignet med Emilie Christensen fra No.4.

- Å bli sammenlignet med henne var veldig stas! Det er mitt favorittkompliment i hele verden. No.4 har i lang tid vært min drømmecollab, forteller en fornøyd og små-starstruck Rakel.

Siden den gang har hun sluppet to album, «MØRKT LYS» i 2024, og «Fremtidige Club Classics» i fjor høst. Førstnevnte utforsker et slags mørkt-pop bilde, mens sistnevnte er mer klubbmusikk.

- Disse to albumene inneholder flere forskjellige sjangre, føler du at du har funnet din sjanger nå?

- Det er gøy at du spør om det, for ja, jeg tror faktisk det! Men den sjangeren er ikke gitt ut av meg enda, svarer «Mista meg»- artisten.

 I fjor høst turnerte hun sammen med Bausa, som kordame, på deres norgesturné. Hun forteller at det kom til ved at hun ble oppringt av deres manager. Denne forespørselen kom i tillegg i en periode hvor artisten reflekterte rundt om hun skulle kore, eller stå i midten, på scenen. Hun var usikker på om det var noe for henne. I samtale med manageren til guttegruppen, fikk Rakel beskjed om at hun kunne velge selv hvem hun ville kore med, da valgte hun bestevennen sin Jessica, som hun hadde møtt i tidligere korsammenheng. Hun innså at det var en mulighet hun burde benytte seg av, og er i dag glad for at hun takket ja.

- Det er en superfin gjeng som jeg har blitt veldig glad i!

Egenskrevne sangtekster

Rakel forteller at hun er opptatt av at tekstene hennes skal være skrevet selv.

- Det er jeg som skal stå å framføre disse tekstene, og jeg synes derfor det er helt naturlig at de forteller min historie. forteller hun.

Skriveprosessen er veldig varierende ifølge henne, noen ganger kan tekstene komme i løpet av en time, mens det andre ganger kan ta mye lengre tid. Hun forteller om en låtskrivingsprosess hvor produsenten spilte melodien på loop, mens hun smånynnet til melodien. Hun nynner stolt til melodien av «Mista meg» når hun beskriver prosessen i samtalen vår også. Videre forteller hun at låten handler om å finne ut hvem man egentlig er.

I fjor sommer, under pride, ga hun ut låten «Fanny». Artisten påpeker at selv om sangen bærer et navn, er det primært hennes egen historie hun forteller.

- For meg handler den låten om min første opplevelse med å forelske meg i en jente. Jeg vet ikke om hun som bærer navnet har hørt den, men jeg tror hun hadde blitt glad for å høre at jeg har kommet ut. Jeg tror hun hadde digget låta også, forteller Rakel.

 BRAT, støttespillere og AI- musikk

I høst slapp hun sitt andre album «Fremtidige Club Classics». Et feststemt album, med inspirasjon fra Charli xcx sitt prosjekt: «BRAT». På albumet finner vi alt fra singelen «Club classics», en ren klubblåt, som er en slags manifestasjon av hvor Rakel er på vei, til låten «Fanny».

- Både jeg og produsenten min elsket BRAT, spesielt låten «Club classics». Så vi lot oss rett og slett inspirere av den låten. Vi ville skrive om at vi er fremtidige club classics, sier hun.

Rakel forteller at hennes største støttespillere i livet, er familien hennes. Når hun søker støtte i musikken får hun det fra samboeren sin, eller vennen sin, Jessica. I musikken har hun flere forbilder.

- Internasjonalt ser jeg veldig opp til Billie Eilish, jeg har vært fan lenge. Det er inspirerende at hun lager så forskjellige prosjekter.

Videre forteller Rakel at hun ser opp til Cezinando, Yebba, Annika, Reneé Rapp og Ramón. Sistnevnte ble invitert av henne til hennes konsert i høst, og takket ja. Hun uttrykker stor takknemlighet for dette.

Det siste halvåret har det vært mye diskusjon rundt AI- musikk. Etter den AI- genererte sangen «Jag vet, du inte är min», av den fiktive artisten Jacub, klatret på hitlistene i både Norge og Sverige. Flere har på sosiale medier etterspurt merking av AI- musikk.

   - AI lager jo produkt basert på musikk som allerede finnes, og at artistene bak originalen, ikke har noe å si om det, synes jeg er synd. Jeg synes det stripper ned en næring man trenger at fungerer, forteller hun.

 Rakel følger oss ut, og forteller om kolleger som støtter henne innenfor både musikk- og jobbkarriere. Avslutningsvis ler vi begge etter en sammenligning av henne og Hannah Montana.

Takk for praten, Rakel!