Langvarig rettsprosess etter stupeulykke nærmer seg slutten

En varm maidag på Munch brygge endte i en alvorlig ulykke for Nyland. Et stup i sjøen, uvitende om at under det mørke vannet skjulte det seg en betongmatte som dekket et fjernvarmerør. Siden ulykken i 2021 har Nyland vært lam fra brystet og ned. 

Etter seier i både tingretten og lagmannsretten, har Oslo kommune anket saken til Høyesterett. Kommunen bestrider at området var en tilrettelagt badeplass og mener Nyland selv har hovedansvaret. For Nyland handler saken om sikkerhet, erstatning, forebygging og kommunalt ansvar. Kommunen kom ut med en uttalelse i media like før rettssaken om et mulig badeforbud om de vinner rettssaken.

–Hvis jeg vinner, sier de det kan bli badeforbud. Hva hvis jeg taper? Skal folk bare kunne forsette å bade, hoppe og stupe akkurat som jeg gjorde? Det føles som en trussel, forteller Nyland.

To rettsinstanser i ryggen

Nyland har tidligere møtt Oslo Kommune i både tingretten og lagmannsretten. Borgarting lagmannsrett fastslo i sin dom at Oslo kommune er delvis ansvarlig. Retten mente  at kommunen burde ha forutsett at Tomtekaia ville bli brukt til bading, og at det forelå en betydelig risiko knyttet til det skjulte røret. Lagmannsretten mente kommunen ikke hadde iverksatt tilstrekkelige sikkerhetstiltak, og at den burde varslet bedre med synlig skilting.

Samtidig konkluderte lagmannsretten med at Nyland selv hadde utvist klar uaktsomhet, og fastslo at han måtte bære en del av ansvaret for ulykken. Erstatningen ble derfor avkortet med en tredel. Oslo kommune ble kjent ansvarlig for to tredeler av tapet og ble pålagt å betale sakskostnader. Etter dette anket Oslo kommune saken videre til Høyesterett. 

Ikke tilrettelagt badeplass

Pressevakt Hanne Sofie Fremstad i Oslo kommune sier kommunen ikke er enig i lagmannsrettens dom.

– Tomtekaia utenfor Munch er ikke en tilrettelagt badeplass, og området var skiltet med stuping forbudt på grunn av grunt vann på ulykkestidspunktet. Stuping er i alle situasjoner forbundet med fare. Det er den som stuper som har ansvaret for å sjekke bunnforholdene.

Videre understreker kommunen at saken reiser viktige prinsipielle spørsmål om hvor langt kommunens ansvar ved stupeulykker strekker seg.

– Oslo kommune har forståelse for at denne saken er belastende for Nyland, legger kommunen til.

Nyland reagerer på uttalelsene til Oslo kommune og forteller om en følelse av at kommunen ikke bryr seg om enkeltindivider. 

– I retten sa de at jeg stupte selv om jeg visste det var grunt. Så jeg dro dit for å ta livet mitt?spør han fortvilet.

Flere klager og bekymringsmeldinger

Flere alvorlige ulykker har skjedd i Bjørvika de siste årene. I 2018 omkom en person i en ulykke ved Sørenga, i 2020 inntraff en drukningsulykke i Bispevika og en lignende hoppeulykke ved Tomtekaia i 2020.

I Lagmannsrettens dom avsn. 48-52 kommer det fram at allerede i 2020 sendte byrådssekretær Marte Ingul en e-post til kommunen med ,alvorlig varsko om umerket grunn, dette gjaldt Tomtekaia og ble sendt etter at venninnen hennes med barn skulle til å hoppe uti fra bryggen, men fikk advarsel mot å gjøre det av forbipasserende. 

Videre i dommen kommer det fram at i en rapport fra Norges Livredningsselskap ,datert September 2021, ble det advart om høy risiko for drukning eller alvorlige ulykker ved stuping og hopping i områder som Tomtekaia. Rapporten anbefalte vertikal skilting og informasjonsplater. I etterkant av dette ble noen slike tiltak gjennomført. 

Et utydelig skille mellom trygghet og estetikk

Nyland mener bryggen inviterer til bading.

– Har du noen gang vært på et sted hvor folk ligger å soler seg, bader og hopper, men stopper å tenker at du skal dykke ned å sjekke om det er trygt? 

Han peker på at bryggens utforming ligner andre områder i byen der bading er tillatt, og at det fantes stiger og bøyer. Han mener kommunen burde gjort mer.

– De kunne hatt badeforbud, markert røret, satt opp blåser eller hatt vakter. Kommunen er klar over at folk bader der. 

Dette er også vurdert i lagmannsretten, men kommunen mener slike tiltak er for kostbare og upraktiske.

Belastende

Når Oslonytt prater med Nyland, har han akkurat kommet hjem fra siste dag i Høyesterett. Han er tydelig preget av prosessen.

– Jeg blir veldig lei meg, og det treffer meg at nå er jeg ferdig. Det har vært sånn siden ulykken, en lang prosess som tærer, sier han stille.

Han mener åpenhet er avgjørende.

– Vi snakker for lite sammen. Jeg tror det hjelper når man åpner seg. Jeg gir deg en gave når jeg er åpen. Da vil du gi noe tilbake.

Store kostnader

Nyland har finansiert søksmålet gjennom egne midler, forsikring og støtte fra anonyme givere som leste hans leserbrev i Aftenposten. Han vet at mange ikke har samme mulighet.

– Hvis jeg ikke hadde fått hjelp, hadde jeg tapt. Jeg hadde ikke hatt råd. Mange tør ikke gå mot kommunen, ikke fordi de ikke har en sak, men fordi de ikke har midler.

Han har fått meldinger fra mennesker som selv har blitt inspirert til å stå opp for sakene sine. 

– Jeg tenker at det som skjer, det skal skje. Jeg kan ikke gjøre noe annet nå. Men jeg vet jeg har gjort en forskjell.

Dommen fra Høyesterett er ventet i løpet av sommeren.