Nynorsk bokhandel

Et steinkast unna St. Haugen park, ligger en liten bokhandel i Nordahl Bruns gate. En skjult perle det kan virke som man må kjenne til for å finne frem. Der jobber Kjartan Helleve med sitt forlag, og bokhandel, alt i ett intimt lokale.

For fem år siden kjøpte Kjartan Helleve Forma-forlag. Der han tidligere hadde kontor var det en nabo som hadde pop-up-butikk. Der kom inspirasjonen til en egen bokhandel fra.

–Hadde det ikke vært artig å ha pop-up til forlaget? Jo det hadde det da, og det var veldig gøy. 

Helleve forteller videre at de på dette tidspunktet var veldig små og kun hadde egne bøker. 

Et par år senere var det på tide med nytt kontor og da kom ideen om å ha en butikk i tillegg. 

—Jeg syklet helt tilfeldig forbi her, og så tenkte jeg; det her kan bli en butikk, og det kan bli et kontor for forlaget. Det er et kult kontorlokale, som også er en bokhandel.

Nynorsk liv

I all hovedsak er alle bøkene på nynorsk, men det er noen få unntak. Konseptet er en nynorsk bokhandel. Helleve beskriver seg selv som 100% nynorsk.

—Hele livet mitt har jeg ikke gjort noe annet enn å holde på med nynorsk. Hele fuckings livet. Det er helt naturlig for meg. Det er liksom bare det jeg holder på med.

Ettersom Forma-forlag er et nynorsk forlag, og bokhandelen er en forlengelse av den kommer det litt av seg selv at det skal være på nynorsk. Det var derfor ingen stor baktanke om at det skulle være nynorsk, annet enn at det motsatte hadde vært unaturlig. 

—Jeg har aldri sett på bokhandlene i Oslo og tenk; hva er det som mangler? Nei. Det er bare fordi det er det jeg selv holder på med. Derfor heter bokhandelen Nynorsk Bokhandel. 

Stolthet

—Etterhvert har jeg funnet en slags stolthet av at beboerne i Nordahl Bruns gate, kanskje St. Haugen, har møtt ordet nynorsk litt flere ganger enn de gjorde før, sier Helleve.

Han viser til veggen ved inngangsdøren og forteller at han også er veldig fornøyd med å ha et så stort utvalg av nynorske barnebøker. 

—Dette utvalget finnes faktisk ikke i Oslo, så vidt jeg vet. En eller annen plass må synliggjøre at nynorsken er viktig, og at det er gøy. 

Glad i praten

Nynorsk Bokhandel er en relativt liten butikk, med et intimt lokale. Det skal derfor mye til å gå inn uten å bli oppdaget, og uten å slå an en prat. 

—Mange er nysgjerrige på prosjektet, så da forteller jeg egentlig hele historien. Jeg har et slags sosialt gen da, kan du si. Jeg merker også at noen av de som kommer hit, innser det litt for sent. Så de går fort ut igjen fordi de skjønner at her kommer det til å bli en samtale. Og det vil de ikke ha, forteller Helleve mens han ler.

Vil være i byen

Kjartan Helleve jobber alene og får kaffepraten med kundene sine. Han mener det er bra å bli forstyrret og treffe andre folk. Han trives godt med omgivelsene, og mener selv at det er fint med alle som går og kjører forbi. 

—Jeg synes det er fint å kunne sitte her selv. Det er noe med å føle at en sitter i byen, det liker jeg veldig godt. 

Det markedsføres lite for bokhandelen, og blir ikke tatt i bruk annonser for den. Det hadde nok kommet flere kunder av det, men at det noen dager er bra å sitte i fred og jobbe forklarer Helleve med et smil. 

Uåpnet bokhandel 

Bokhandelen har vært åpen i snart to år, med dens første arrangement 17. mai 2024. Helleve forklarer at da var det kun stoler i lokalet. Selv mener han at det ikke så veldig ut som en bokhandel før høsten 25. Frem til dette var det snakk om et par bøker i hver hylle, og pulten hans der han satt og jobbet. 

—Jeg har jo ikke hatt noe åpningsfest enda! Så når du spør om når det åpnet, så er vel svaret at det bare glir og går, ler Helleve. 

Hverdagen

—Når jeg drar på jobb har jeg en forventning om at jeg kan si til meg selv; ja, da fikk jeg gjort litt i dag også. Det er ganske mye jeg burde ha gjort, som jeg har lyst til å gjøre. Så lenge jeg gir litt hele tiden, så tror jeg at jeg er fornøyd, sier Helleve, med glimt i øyet.

Heier på nynorsken

Erlend Fugleberg Bruaset er norsklærer ved Oslo katedralskole, og mener at den viktigste delen av nynorskopplæringen er å gjøre nynorsken tilgjengelig for elevene ved å vise dem tekster av høy litterær kvalitet som samtidig har god språkføring. 

Det er viktig at tekstene vekker interesse hos elevene. Bruaset nevner forfatterne Tore Renberg, Agnes Ravatn og Carl Frode Tiller, som eksempler på forfattere han har god erfaring med å bruke tekstene til. 

–At så mye av kvalitetslitteraturen er skrevet på nynorsk – nynorsken har til og med en nokså fersk nobelprisvinner med på laget, viser i seg selv hvorfor det er viktig å lese litteratur på nynorsk med elevene, skriver Bruaset i en e-post.

Hen legger til at det å lese litteratur på nynorsk er særlig viktig i områder der bokmålet dominerer, som Oslo, der elevene har får arenaer hvor de møter nynorsk utenfor skolen. 

–Av samme grunn heier jeg på initiativ som Nynorsk bokhandel som er med på å gjøre nynorsken tilgjengelig for folket, avslutter han e-posten med.