Steve fant fotfeste på gatelaget

Han har vært inn og ut av rusbehandling, psykisk helsevern og ulike institusjoner siden tenårene. Men i dag finner Steve Corneliussen (49) både struktur, mening og fellesskap på gatelaget til Vålerenga.

– Det betyr alt, sier han. Det fyller dagene mine, og det holder meg oppe.

Vi møter Steve på Intility Arena, et sted som i dag representerer trygghet og fellesskap, men reisen hit har vært alt annet enn trygg.

– Jeg begynte med rus i 13–14-årsalderen, og steroider da jeg var 15. Det startet nok med dårlig selvbilde, og det var litt sånn treningskulturen på det stedet jeg kom fra var, sier han

Han vokste opp i Ås, men havnet raskt i et destruktivt spor. Rusen tok overhånd. Flere overdoser, hjertestans og over åtte år innlagt i rusbehandling senere, har han sett livets mørkeste sider.

– Det ble en ond sirkel. Jeg klarte å være nykter i perioder, men da byttet jeg ofte én avhengighet med en annen. Bivirkningene fra steroider gjorde det heller ikke lettere, forteller han.

Fra Ås til Oslo

I 2002 flyttet Steve fra Ås til Oslo.

– Jeg hadde brukt opp Follo. Og måtte på en måte evakuere, sier han ærlig.

Men i stedet for å komme seg bort fra problemene, kom han tettere på dem.

– Miljøet i Oslo er større. Det er lettere tilgang på rusmidler, og mange måter å skaffe penger på. Jeg endte opp med å forfalske resepter, ble tatt 17 ganger for det. Jeg hadde egen etterforsker på Grønland politistasjon.

Han har vært i kontakt med både TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) og psykisk helsevern, tvangsinnleggelse inkludert. Nå er han ute, men veien tilbake til en meningsfull hverdag er ikke enkel.

– Ensomhet og kjedsomhet er ofte grunnen til tilbakefall. Når du bare sitter hjemme og drar i de svarte trådene, er det lite konstruktivt, sier han.

Et vendepunkt med fotball

I 2017 kom han i kontakt med gatelaget til Vålerenga for første gang. Da hadde han allerede kjent en der fra tidligere behandling.

– Jeg tror første gangen var rundt 2017–2018. Da var jeg med i et par år, før jeg måtte inn i ny behandling. Nå er jeg tilbake, og det betyr enormt mye.

Etter å ha blitt utskrevet fra ROP behandling (rus og psykiatri) i februar, var det gatelaget han først vendte tilbake til.

– I starten gikk det tregt. Jeg hadde ikke noe å gjøre når det ikke var fotball. Jeg sa til Kevin at jeg trenger mer enn tre økter i uka, jeg må fylle dagene mine, ellers blir det for vanskelig.

Nå er han både spiller og frivillig kampvert på både dame- og herrekampene til Vålerenga.

- Jeg klorer bare på veggen. Jeg kommer hjem og lukker døra, så klorer jeg på døra igjen. Jeg må bare holde meg aktiv. Jeg spiller og er vert for å få dekka behovet.

Utdanning og fremtidsplaner

Steve har ikke bare gjenfunnet en hverdag på banen. Han har også tatt tak i fremtiden. Han har fullført fag på fagskolen i miljøarbeid innen rusomsorg, og søker nå seg videre.

– Jeg har kommet inn på helsefag, da er det voksen opplæring. Jeg har også bestått emne 1 og 2 på fagskolen i videreutdanning i miljøarbeid innen rusomsorg.

Jobb har han ikke akkurat nå, men det er ikke uten grunn.

– Nei, det er skolegangen jeg går og venter på. Så det er veldig viktig for meg å bare få fylt opp den tiden jeg har, sånn før skolestart. Så får jeg ta og se hva jeg får tid til etter det.

Et fellesskap som varer

På spørsmål om hva gatelaget betyr for ham, svarer han uten å nøle:

– For meg er dette det beste ettervernet man kan få, så lenge man liker å løpe etter ball eller vil være del av et fellesskap. Det er masse bra folk her.

– Og ja, du må være rusfri for å delta. Men om du møter opp ruset, blir du bare sendt hjem og bedt om å komme tilbake neste gang.

Ustabile lag og håp om gull

Steve smiler når han snakker om kampene.

– Det er jo litt ustabilt, ikke sant. Vi vet aldri helt hvem som møter opp. Men det gjelder alle lag. Så vi stiller likt, på en måte.

Blir det gull til Vålerenga i år?

– Vi får håpe det. Vi har ikke startet perfekt, men vi får håpe for det i hvert fall.

Tilbake på rett spor

For folk som prøver å rehabilitere seg, å komme tilbake til vanlig hverdag, og for sånne som Steve, som har bruk for å fylle dagene med, er dette ett kjempebra tilbud. I dag er det Kevin Hansen som har hovedansvaret for gatelaget, men det ble startet opp i 2014 av Maren Vik Edvardsen.

– Vi snitter på 20 spillere på trening, sier Hansen. Han forteller videre at det er stor forskjell på nivået her, men de erfarende spillerene anerkjenner de mindre erfarende. Her handler det jo om flest antall rusfrie timer.

Gatelag er noe som har blitt veldig stort i Norge de siste 10 årene. Edvardsen sier at i 2024 var det over 100 spillere innom gatelaget. Så mangel på spillere skal det ikke stå på.

– Vi har fått det til i alle år, uten å slite med å få tak i spillere