Tøyen som lerret

Helt siden han som fireåring malte sitt første veggmaleri i foreldrenes leilighet, har Viktor Rakov Gjengaar vært opptatt av å sette sitt preg på omgivelsene. I dag står han bak flere av de mest markante veggmaleriene på Tøyen.

—Jeg startet med graffiti som ung. Det var ikke nødvendigvis kunstnerisk, men det handlet om å forme omgivelsene og gjøre seg synlig, sier Gjengaar.

Siden han var 28år har han vært engasjert i flere kunstprosjekter, både som utøver og tilrettelegger – blant annet gjennom Urban Samtidskunst som han nå leder.

Kartlegger byen med beina

— Jeg er en gategutt. Jeg liker å være ute og bevege meg i det offentlige rom. Jeg går mellom 15 000 og 20 000 skritt hver dag, ser meg rundt og kartlegger hvilke vegger som kan egne seg for kunst, forteller han.

Siden 2012 har Gjengaar vært involvert i rundt 20 kunstprosjekter, flere av dem på Tøyen. Det første ble malt i Jens Bjelkes gate 62. – Det var det første vertikale storformatverket han var med å fullføre.

—Da hadde vi ingenting å vise til, og det var vanskelig å få tak i vegger, men dette prosjektet var starten, sier han.

Responsen på Tøyen var veldig god, noe som førte til flere prosjekter i området.

—Det startet med noen nabolagsaktivister som ønsket et maleri. Etter hvert kom Tøyenavtalen og samarbeidet med bydelen om å utvikle et utegalleri.

Folk i området fikk bestemme

Som en del av områdeløftet i 2016 kartla Gjengaar og kollegene aktuelle vegger i bydelen. Det var viktig at de som bor der, fikk være med og bestemme.

—På Tøyen skole for eksempel, sommeren 2017 ble vi kontaktet av foreldre som var irriterte. Skolen hadde lovet oppgradering til skolestart, men det skjedde ingenting. Da var det to uker igjen av sommerferien, og de ville at noe nytt skulle være klart til skolestart, sier Gjengaar.

Viktor tok kontakt med en kunstner. Seks dager ble brukt til å avklare om det var gjennomførbart, og så brukte kunstneren åtte dager på å male ferdig verket. Skolen åpnet mandag – de ble ferdige søndag kveld.

På Tøyen skole er de også fornøyde med kunsten i skolegården. June Evensen, inspektør og medlem av ledergruppen, mener veggmaleriet passer perfekt til skolens profil og verdier.

—Det representerer både solidaritet og særpreg. Symbolikken viser det å stå sammen. Det gir skolen noe ekstra—både visuelt og verdimessig, sier Evensen.

Byråkrati og byutvikling

Å få opp kunst i det offentlige rom er ikke alltid lett. Man må ofte søke kommunen om fasadeendringer, og det finnes mange ulike søknadsprosesser.

— Det er alltid spørsmål om finansiering. Skal man søke midler fra kommunen, eller håpe på støtte fra private som Sparebankstiftelsen? Skal man betale for noe alle har glede av?, sier Gjengaar.

Samtidig har han troen på gatekunstens framtid og kommer med et råd til unge kunstnere:

 —Det finnes et enormt potensial. Folk er entusiastiske. Men man må være uredd og tørre å spørre: "Kan jeg få male her?", sier han.

Et snev av Munch på Tøyen

En annen aktør som har satt sitt preg på Tøyen er illustratør og tegneserieskaper Steffen Kverneland. Han er mest kjent for den prisbelønte tegneserieromanen Munch fra 2013.

— Jeg var med på et initiativ fra beboere i borettslaget, de ønsket et veggmaleri. På en vegg i Jens Bjelkes gate 64 ved Sørli plass.

Ønsket deres var klart: De ville ha et motiv fra Munch-boken, som en slags hyllest til at Munchmuseet tidligere lå i området, men nå skulle flyttes til Bjørvika.

— Jeg designet motivet og korrigerte utkastet underveis, og så var det kunstneren Monica Tollnes som malte selve verket. Prosjektet var et samarbeid mellom meg, Monica, borettslaget, Urban Samtidskunst og Tøyenkampanjen, forteller Kverneland.

Hele prosjektet tok to måneder fra idé til ferdig veggmaleri. Resultatet er blitt et kjent fenomen i nabolaget.

— Når folk går forbi, tagger de meg på sosiale medier, forteller han og ler.

Lokal stolthet

Veggmaleriet har fått mange positive tilbakemeldinger.

 — Det var en solskinnshistorie. Folk setter pris på at noen pynter opp nabolaget deres. Da sønnen min gikk forbi maleriet med barnehagen ble han utrolig stolt. Det gjør både far og sønn glade, sier Kverneland.

Som kunstner er han klar på verdien av kunst i bybildet.

—Jeg er veldig positiv til store graffiti pieces og veggmalerier. Tøyen har fått mye av det de siste årene, og det kler området, sier Kverneland.