Ungdom kommer og går - møteplassen består

Gjennom årene har nye kull kommet inn døra, mens andre har gått videre. Tiden går, men dørene åpner seg alltid på nytt. Det er selve rytmen i stedet. 

Teamleder Kazam Husnain (40) mener det er nettopp denne kontinuiteten som gjør fritidsklubben viktig. 

– Ungdomstiden varer noen år, men behovet for et trygt sted forsvinner ikke. Vi skal være der gjennom den perioden, sier Husnain.

Fritidsklubben åpnet dørene i 1993, den gang i en liten gymsal på Lakkegata skole. Siden har tilbudet vokst, men funksjonen har vært den samme - å være en møteplass for barn og unge i bydelen.

I dag holder klubben til i bygget "Slurpen", som ligger like ved. Her samles barn og unge fra 4. trinn og oppover, helt utpå kvelden. For mange i området er dette en del av den daglige rutinen. 

Et sted å høre til

Fritidsklubben er for mange mer enn et sted å tilbringe ettermiddagen. Den gir forutsigbarhet i en tid der mye annet er i bevegelse. 

Ifølge Husnain handler arbeidet i stor grad om å skape en opplevelse av tilhørighet, uavhengig av bakgrunn og interesser.

– Det viktigste er at de føler seg inkludert. At de vet det er et sted de kan komme til, sier han. 

Ungdommene kommer av ulike grunner. Noen kommer for aktivitetene, andre for fellesskapet. 

– Aktivitetene er en inngang, det er miljøet som gjør at de blir, sier teamlederen. 

Medvirkning står sentralt i arbeidet. Ungdommene får selv være med på å påvirke hvilke aktiviteter som settes i gang og hva som prioriteres i klubben. Husnain håper ansvaret bidrar til økt selvstendighet og forståelse for fellesskapet. 

– Når de får være med å bestemme, opplever de at stedet er deres. Da kommer de ikke bare fordi dørene er åpne, men fordi de føler de hører til, forklarer han. 

Hverdagen på huset

Klubben er delt mellom juniortilbud på ettermiddagstid og ungdomstilbud på kvelden. Skillet skal gi rom for ulike behov og aldersgrupper, og sørge for at både de yngste og de eldste finner sin plass. 

Tilbudet varierer gjennom uka. Gymsalen brukes aktivt, det arrangeres felleskvelder og ulike aktiviteter, og det er rom for både organiserte opplegg og mer uformelle møter.

Ifølge Husnain handler det om å balansere struktur og fleksibilitet. 

– Det skal være tydelig hva som gjelder når de kommer hit. Samtidig må vi følge med på hva de er opptatt av, sier han.

Ungdomskulturen har endret seg over tid, og klubben må tilpasse seg nye interesser og uttrykk. 

– Det som engasjerer dem i dag, kan være noe annet enn for noen år siden. Vi må være åpne for det, og holde fast ved det som fungerer, sier han. 

Rammene ligger fast. Åpningstidene er de samme, og de ansatte er til stede hver uke. 

Relasjonene som varer

 Over tid er det relasjonene mellom ansatte og ungdom som gir fritidsklubben betydning utover aktivitetene. 

Ifølge Husnain bygges kontakten gradvis, gjennom faste åpningstider og jevn tilstedeværelse. Mange av ungdommene følger tilbudet gjennom flere år - fra juniorklubb til ungdomskvelder. 

– Det handler om å være der over tid. Da blir det lettere for dem å ta kontakt, sier han.

Tidligere besøkende har senere kommet tilbake for å hilse. Flere har kommet innom med egne barn. 

Husnain håper det er et tegn på at klubben har hatt en plass i oppveksten deres.

– Når de tar med barna sine hit, viser det at stedet har betydd noe for dem, sier han.

Han mener det gir arbeidet et langsiktig perspektiv.

– Det handler ikke bare om å fylle ettermiddagene her og nå. Det handler om å være en del av oppveksten deres, avslutter han.