Unge slår alarm om rekruttering til rusmiljøer

I en fersk kartlegging rapporteres det om en utvikling der stadig yngre barn eksponeres for rusmidler, kriminalitet og miljøer de ikke har forutsetning for å forstå. 

Ifølge trygghetsvandringen og SaLTo-rapporten fra 2024 beskriver fagfolk hvordan kjøp og salg av rusmidler har blitt mer synlig blant unge, både ute i gatene på Grünerløkka og på sosiale medier. 

Snapchat trekkes spesielt frem som en plattform der barn og ungdom raskt og anonymt kan få tilgang til rusmidler.

Kartleggingen viser også at barn som opplever utenforskap, økonomiske utfordringer eller fraværende foreldre er spesielt sårbare for å bli trukket inn i slike miljøer.

Slik rekrutteres de yngste

Malin Nordberg Forsmo har jobbet tett på ungdomsmiljøene i bydel Grünerløkka i flere år. Hun har tidligere jobbet som utekontakt og deltok i arbeidet med HKH-rapporten om dealing blant unge. Nå jobber hun som SaLTo-oppfølger, og følger opp ungdom der bekymringen for kriminalitet er høy.

Hun forteller at funnene i rapporten i stor grad bekrefter det fagfolk i bydelen allerede visste.

– Det var nok ingen av funnene som var veldig overraskende for oss. Vi kjenner miljøet godt. Men kanskje det mest slående er hvor tilgjengelig rusmidler er, særlig på sosiale medier, sier Forsmo.

Forsmo forklarer at det sjelden er et bevisst valg for de yngste å havne i et kriminelt miljø. Ofte starter det med små tjenester for noen de kjenner, en venn, en bror eller en bekjent. Behovet for penger, tilhørighet eller status blir ofte inngangsporten.

– Det vi får vite fra ungdom som enten selv er i disse miljøene, eller kjenner dem godt, er at man på et tidspunkt i oppveksten blir veldig bevisst på hva man ikke har.

Forsmo forklarer at det ofte starter med noe så enkelt som ønsket om en ny jakke eller et par sko. Når muligheten for raske penger først dukker opp, kan det fort bli fristende for enkelte ungdommer.

Rasmus Rommetveit (15), nestleder i Grünerløkka ungdomsråd, beskriver hvordan penger, status og rykter er med på å trekke unge inn i rusmiljøer. Han bekrefter uttalene til Forsmo.

– Det er mye snakk og rykter blant ungdom, og mange vil ha penger eller status. Det skapes et nettverk det er lett å havne i, sier han.

Ifølge Rommetveit bruker disse miljøene steder der det er mye folk, og hasj og ecstasy nevnes som vanlige rusmidler. Unge blir gjerne brukt som løpegutter, mens de som står bak ofte holder seg i bakgrunnen.

Skoleområdet brukt til dealing

Selv om mye av dealingen foregår på sosiale medier, forteller rektor Jan Petter Braathen at skoleområdet ved Sinsen skole i perioder også har blitt brukt som en fysisk arena for narkotikadealing.

– Vi har hatt episoder der parkeringsplassen utenfor skolen har blitt brukt til dealing, særlig utenom skoletid, sier han.

Det var etter observasjoner fra både ansatte og nærmiljøet at skolen valgte å sette opp overvåkingskameraer på utsiden av bygget.

– Det var et konkret tiltak vi måtte gjøre for å øke tryggheten, både for elever og ansatte.

Han forteller videre at kameraene har vært til stor hjelp for både bydelen og politiet, men det er skolen selv som har dekket de økonomiske kostnadene. Nå planlegges det å sette opp flere. 

– Vaktmesteren vår går en runde hver morgen for å sjekke skoleområdet for sprøyter og annet brukerutstyr. Det er dessverre blitt en fast rutine. Det er ikke noe særlig for barna å komme til, sier Braathen.

Han legger til at han ikke vet om skoler i andre bydeler, som på vestkanten, har samme utfordringer, men på Sinsen skole er det en nødvendig del av hverdagen.

Vil bli tatt på alvor av politikerne

Hadia Mirza (18) fra Mortensrud leder arbeidet med ungdommens bystyresak om å forebygge ungdomskriminalitet i Oslo. Hun representerer ungdom fra hele byen, og håper bystyret nå vil ta problemet med rekruttering av unge mer på alvor. 

12. mai inviterte Sentral Ungdomsråd Bydel Grünerløkka til et møte om forebygging av ungdomskriminalitet. Ingen representanter fra bydelen møtte opp.

Oslonytt har forsøkt å komme i kontakt med bydel Grünerløkka, uten hell.

Mirza forteller at mange unge ønsker å bli lyttet til, og håper at politikerne tar forslagene deres mer på alvor. Hun opplever at flere ungdommer selv er bekymret for utviklingen i bydelen.

– Målet er at ungdommer blir tatt mer på alvor når de snakker om saker som angår dem. Det handler om å bli invitert inn, så man kan gi innspill direkte.

Mirza bekrefter at unge blir rekruttert inn i slike miljøer, og at de som havner der ofte utilsiktet, kan ha vanskelig for å be om hjelp.

– Noen faller ut allerede i barneskolen, noen i ungdomsskolen og noen på videregående. Det kommer veldig an på miljøet man har rundt seg, sier hun.