90-tallets nostalgi lever, puster og går på scenen

Axel Hellstenius, manusforfatteren til filmatiseringen av Ingvar Ambjørnsen sin roman «Døden på Oslo S» har skapt et manus for teater. Veien fra ide til manus, og manus til scenen har vært lang.

Skapelsen

En fredag kveld i 1988 skulle Axel Hellstenius på cinemateket og se en film. Der møtte han på en fremmed jente, som satt på et sete med et bord foran seg. På bordet lå det sju tomme halvlitersflasker foran henne. Etter hvert kommer det en tilfeldig mann inn og setter begge bordene til Axel og jenta på hver sin side av hans bord.

Kvelden gikk sin gang. Mannen som satt bordene sammen, hadde for lengst gått tom for ting å snakke om, og forlot omsider cinemateket.

– Etter han dro var det bare meg og jenta igjen. Vi begynte å snakke sammen, jeg spurte om de tomme flaskene. Hun ville ikke snakke om det først, men litt etter litt begynt hun å åpne seg. Ni halvlitere var det hun trengte, før hun følte seg klar til å prostituere seg. Gjorde hun ikke det denne helgen, ville hun ikke hatt råd til å betale husleien, forteller Axel.

De gikk ut en tur, og samtalen ble personlig. Axel endte opp med å gi henne en sjekk på 3000 kr den kvelden.

Jeg tenkte den kvelden, at hun i hvert fall ikke skulle måtte prostituere seg den helgen.

Et par uker senere kommer boken til Ingvar Ambjørnsen i hendene til Axel.

Etter den kvelden møtte jeg aldri jenta igjen. Jeg skulle ønske at jeg gjorde noe for å redde henne, på samme måte som Pelle redda Lena i boken.

Jenta med de sju tomme halvliterne liknet veldig på Nina­, i øynene til Axel.

Stykket viser denne assosiasjonen helt klart gjennom skuespillerne som spiller Pelle og Lena. I tillegg er scenen en representasjon av Oslo sin undergrunn. Det er gamle bar kraker og stoler overalt, hvor publikum sitter. Det er to gamle røde telefon boksene, en klesbutikk og et stort Oslo Sentralstasjon-skilt.

På midten av 90-tallet kontakter Harald Eia, Axel om å få lov til å bruke manuset hans. Harald hadde en ide om å få Klovner i Kamp til å lage en musikal av filmanuset.

Musikal idéen til Harald satt seg fast på hodet Axel i etterkant. Klovner i Kamp fikk ikke gjennomført ideen.

Inkubatoren

Når Axel skulle tilpasse filmanuset for teater måtte han gjøre en god del endringer.

– Med musikalen ønsket jeg å utforske forholdet mellom Lena og Nina. Det var jo møtet med virkelighetens Nina som i sin tid gjorde at jeg dramatiserte romanen. For at den nye dramatiseringen skulle fungere måtte noen karakterer bort, rollen til politiet, foreldrene og selvsagt hele slutten endres.

Oda Radoor var sparringspartneren og medforfatteren til Axel, når det kom til teater.

– Jeg er nok fortsatt mest film- og tv mann, enn teater, forteller Axel.

Det ble litt krangling fram og tilbake, men det endte oftest opp med at Oda og regissøren Simen Formo Hay hadde rett. At det ble så godt teater av det er i stor grad takket av dem, innrømmer Axel.

I 2020 fikk Axel innvilget et verksted med verkstedsvisning på Dramatikkens hus, etter å ha fått avslag noen år tidligere.

Dramatikkens Hus er en utviklingsarena for tekstforfattere. De tilbyr verksted, skrivestipend, og en dramaturg som jobber sammen med tekstforfatteren. Man må søke til huset, dersom man vil få tilgang til midlene som huset tilbyr.

– Det er stor konkurranse om våre midler. Og noen ganger blir det dessverre avslag. Men jeg er så inderlig glad for at Aksel ikke ga seg, forteller kunstnerisk leder, Line Rosvoll.

Verkstedsvisningen var en ildprøve for sangene og å se om overgangen fra sang til dialog funket. Frank Hammersland satt opp et band på scenen med han og skuespillerne på scenen.

– Det satt som en kule, forteller Axel.

Publikumet tok imot visningen vel og musikalen hadde potensial til å bli stort.

«Tigeren er løs i Oslo. Klørne, de setter spor»

Før manuset kom, var det sangene som først traff Axel. Han ble tipset om Frank Hammersland av Håvard Bakke om å kontakte et av Norges beste popsmed.

Selv om Frank ikke ville drive med musikal likte han å jobbe med musikken. Han hadde ikke noen direkte kritikk av manuset, men han tok med stemningen fra manuset til musikken.

– Jeg møtte Frank første gang hos Axel, han var flink til å jobbe sammen med andre. Ofte hadde han laget sangen rett før han kom. Han var veldig åpen og god til å lytte og lo masse hele tiden, forteller Oda med et smil.

Den 20.januar 2023 døde Frank Hammersland av kreft. Urpremieren til musikalen var 9. mars.

Da applausen hadde lagt seg etter premieren, spilte vi av demoen til sluttsangen "Ikke legg på». Det å høre Frank Hammerslands stemme, han som hadde komponert den fantastiske musikken, var utrolig sterkt og rørende.

Bandet til Frank, Pogo pops kom den 24.mai og så på stykket.

– Jeg tror at Frank hadde blitt veldig glad om han hadde sett at vi har laget noe helt annet enn hva andre har sett fra før. At det ble så gøyalt og røft, sier Oda.

Teppet faller over scenen

Dessverre får ikke «Døden på Oslo S» en forlengelse etter sommeren. Selv om stykket har hatt kjempe suksess, med utsolgte billetter siden premieren fram til juni.

Nationaltheatret har ikke kapasitet til å opprettholde stykket.

Selv om den ikke får fortsette i katalogen, har stykket fått en pris for beste teaterframsyning under Heddaprisene.

En forestilling lever jo videre selv om den ikke fortsetter, sier dramaturg Oda Radoor.