VAKTTORN: Langs Berlinmuren satt sovjetiske soldater å passet på at ingen prøvde å flykte.FOTO: ALEXANDRA MIESZKOWSKA
VAKTTORN: Langs Berlinmuren satt sovjetiske soldater å passet på at ingen prøvde å flykte.
FOTO: ALEXANDRA MIESZKOWSKA

Muren som delte verden i to

Tidligere professor i psykologi Hjørdis Kaul ble født i Tyskland, Berlin. Familien hennes opplevde både å se menneskene i byen bli separert og senere gjenforent.

Publisert

– Da sovjet plutselig bygget mur var dette helt utenkelig. Familier ble skilt, og barn som tilfeldigvis var på besøk hos besteforeldrene sine i en bydel fikk ikke komme hjem igjen. Det var utrolig mange personlige tragedier for folket i Berlin. Vi var heldige som ikke ble splittet og alle i min familie bodde i den Amerikanske sektoren i byen, dette er noe jeg er utrolig glad for, forteller Kaul.

Øst og Vest

BERLINMUREN: I dag er muren dekorert av kunstverk og politiske slagord, malt av ulike kunstnere. FOTO: MAJA MARTINUSSEN
BERLINMUREN: I dag er muren dekorert av kunstverk og politiske slagord, malt av ulike kunstnere.
FOTO: MAJA MARTINUSSEN

Etter at Tyskland tapte andre verdenskrig var de fire stormaktene USA, Frankrike, England og Sovjetunionen usikre på hva de skulle gjøre med landet. De bestemte seg for å dele ikke bare hele Tyskland i to, men også Berlin skulle fordeles på «vinnerlandene».

– Jeg husker at foreldrene mine var redde for at det skulle bli krig igjen og ettersom sovjet kunne finne på å gjøre noe så stygt som å separere mennesker fra hverandre, da tenkte vi at de var kapable til å gjøre enda verre ting. Når jeg tenker tilbake så husker jeg det som en fryktelig tid. Selv om vi bodde i Norge på denne tiden så følte familien en stor sog over at byen vår ble delt. Samtidig hadde jeg bestemor i Berlin, og den strenge grensen gjorde det utrolig vanskelig å besøke henne. Det tok lang tid før jeg fikk se henne igjen, forklarer Kaul.

Flyktet til Norge

Foreldrene til Kaul rømte fra Berlin for å unnslippe krigen, dette var da Hitler invaderte Polen i 1939.

– Vi bodde i Zehlendorf i Berlin i et fint trehus, men da Tyskland invaderte Polen skjønte foreldrene mine at de måtte flytte. De tok med seg min eldste søster til Trondheim og forlot det meste av tingene sine i Berlin, inkludert meg og mine to andre søstre.

– Vi ble passet av en barnepike til mor og far sendte noen ned for å hente oss. Ikke alle i slekten ble med, bestemoren min og kusinene mine ble igjen. Da vi kom til Norge var vi trygge, men senere ble Trondheim også okkupert av tyskerne, sier Kaul.

Murens fall

– Jeg husker at jeg så muren falle på tv og da gråt jeg av glede, det er noe jeg kommer til å huske for alltid. For familien var det også en stor glede og lettelse da menneskene i Berlin ble gjenforent med hverandre. En bølge av optimisme spredde seg verden over, for denne muren påvirket en hel verden. Endelig var folk fri til å si sine meninger og leve slik de ønsket. Sovjetunionen var seiret og demokratiet sto sterkt, det er kanskje den mest spesielle dagen i mitt liv, forteller Kaul.

Historien gjentar seg

– Optimismen som var da muren falt er ikke så klar lengre, og jeg er redd for at historien skal gjenta seg. Dette kan man se på hvordan verden i dag er i endring og hvordan noen mennesker ofte blir utsatt for hat, litt slik som under andre verdenskrig. Jeg håper at de unge blir godt utdannet og lærer om det som skjedde i gamle dager, slik at vi kan hindre at noe sånt skjer igjen. Vi trenger ledere som viser hvordan vi kan samarbeide og hjelpe hverandre, det er viktig, sier Kaul avsluttende.

Powered by Labrador CMS