Rektor Ann-Kristin Høgseth i bunad, sammen med assisterende rektor. Fra avslutning på kongsskogen videregående.

Elevundersøkelsen: Viser høye mobbetall på videregående skoler i Oslo

13. januar kom resultatene fra elevundersøkelsen 2024. De nye tallene fra Udir.no viser høye mobbetall på videregående skoler i Oslo. Kongsskogen videregående er en av skolene som deltok i undersøkelsen.

Publisert

Rektor Ann-Kristin Høgseth på kongsskogen videregående synes det er trist at mobbetallene i skolen øker. Hun tror alle skoler jobber med å skape et godt miljø, slik at elevene trives.

Kongsskogen videregående i bydel gamle Oslo tilrettelegger for elever med sosiale og psykiske vansker. Også kongsskogen har deltatt i elevundersøkelsen 2024. 

Lave mobbetall 

Skolen viser lave mobbetall i forhold til andre videregående skoler i Oslo. 

Høgseth forteller at skolen har stort fokus på å skape et godt miljø for de som går der. 

De ansatte på skolen har ekstra fokus på at elevene skal føle seg trygge på skolen.

Skolen har en rekke tiltak de gjør for å opprettholde et godt miljø. Med felles lunsj to dager i uken, diverse tilbud som musikk og kunst-fag, styrketreningsrom, spill-klubber og litteraturgrupper.

Høyere terskel for ulikheter 

I tillegg til et bevisst fokus på et godt skolemiljø, og aktiv jobbing for å forebygge mobbing, tror rektoren at elevene på skolen har større takhøyde for ulikheter, noe som bidrar til et godt skolemiljø.

—På Kongsskogen videregående har alle elevene en behandler innen psykisk helse. Elevene vet at alle som går her, har en eller annen utfordring, så det er stor takhøyde for forskjellighet, sier hun.

Elevene på skolen viser stor omsorg for hverandre, forteller hun. Høgseth har ikke merket noen endring i skolemiljøet det siste året, fordi de hele tiden har stort fokus på å skape et godt skolemiljø for alle.

 

Sterk status-kultur 

Eduardo Mezzanotti-Camerini (20) er nestleder i AUF i Oslo. Han mener sterk status-kultur blant unge i dag kan være en årsak som er med på å skape utfordringer.

Eduardo Mezzanotti-Camerini (20). Nestleder i AUF i Oslo.

—Folk har lyst til å bli sett, og møte forventninger som de ikke alltid klarer å møte. Det gjør folk misfornøyde med seg selv, og da er veien til å hakke ned på andre ganske kort.

Han understreker også at sosiale medier kan ha en forsterkende effekt, fordi man konstant følger med på hva andre gjør. Det blir lettere å se hvem som ikke er med, og her har skolen mindre innflytelse noe som gjør det vanskelig å håndtere, sier han.

—Vi må sørge for at elevene kan si ifra på en mer lavterskel måte.

Eduardo tror mange som opplever noe vondt ikke vet hvem de kan ta kontakt med. Det må bli lettere å si ifra dersom man opplever noe ubehagelig.

Han mener vi må bygge opp laget rundt elevene både med flere helsesykepleiere og miljøarbeidere.

—Det er viktig at vi bygger opp bedre systemer for at ansatte skal kjenne til skolemiljøet, og at alle skoler har verktøyene de behøver for å bekjempe utenforskap.

Trenger politisk handling

Eduardo mener at mobbing er både symptom og årsak til at folk har det kjipt, og føler seg utenfor. Det er virkelig en ond spiral, sier han.

—Hvis vi ikke tar grep og satser på et mer inkluderende skolemiljø, kommer statistikken bare til å øke.

Vi må sørge for at skolen er et sted der alle føler tilhørighet og ingen opplever mobbing. Da trenger vi politisk handling, sier han.

Ser det økonomiske med russetiden problematisk 

Han avslutter med å si at det økonomiske med russetiden er et problematisk fenomen på videregående som er med på å føre til utenforskap.

—Tilhørighet i dag er ofte kobla opp mot om du har råd til å gjøre en del ting. Det er et stort problem at russeservice og russedress har monopol og kunstig høye priser.

Vi må ta knekken på monopolet, og sørge for at det er billigere for folk å være en del av russetiden, mener han. 

 

 

 

 

 

Powered by Labrador CMS