En kreativ floke som har kommet for å bli

Jeg tusler nedover Markveien mot Floke lokalet, døren åpnes for meg av en frivillig som jobber der. Jeg går gjennom en butikk som selger forskjellige håndlagde gjenstander, alt fra vaser og skulpturer, til vesker og smykker. Område bakerst i hjørnet florerer av vintage klær til salgs.

Den frivillige geleider meg opp trappen i andre etasje, hvor jeg møter et stort og luftig rom som rommer flere arbeidsbord. Påbegynte kunst prosjekter, symaskiner og tekstiler, keramikk stasjoner og fargeblyanter - har jeg kommet til himmelen av kreativitet?

Jeg setter meg ned på et av arbeidsbordene og inn kommer en lystig kvinne i ført en burgunderrød hatt. Sophia Johansson, lederen for Floke møter meg med et smil og engasjement uten like.

– Så hyggelig at du er her, velkommen til Floke! Hun setter seg ned.

Drømmen om et skape verksted

Sophia startet en vintage butikk med navn Prisløs i Trondheim i 2015. Fem år senere flyttet butikken til Oslo. Under pandemien måtte butikken holdes stengt, og Johansson så på dette som en gylden mulighet til å iverksette en drøm hun lenge hadde hatt:

– Den største drømmen var å lage et «maker-space», som dette. Jeg satt alene og ensom i Trondheim når jeg studerte der, og følte at jeg ikke hadde noen steder å møte andre likesinnede mennesker i det kreative. Jeg drømte om et sted hvor vi kunne møtes å lage ting og gå fritt. Litt som et trenings senter, hvor du har alt utstyr tilgjengelig og kan komme og gå som du vil, sier Sophia med engasjement.

Luksusen i elendigheten av pandemien var at mange banket på døren til Prisløs, de var rastløse unge som ønsket å jobbe kreativt og spurte selv om å få bidra.

– Jeg kjente dem ikke fra før, de banket på døra. Det handler nok om den bærekraftige livstilen som jeg føler gjenbruk, vintage og kreativitet klarer å tiltrekke seg - som er sinnssykt fantastisk!

"Make our dreams come true"

I 2021 satt Sophia sammen et team av fem forskjellige mennesker som ble begynnelsen på Floke. Over sommeren hadde de flere markeder hvor unge kreative kunne selge ting de hadde laget.

Markedet ble en suksess, og Sophia minnes timevis av køer utenfor markedet selv på de mest regnfulle dagene. Det ble tydelig at folk hadde savnet å møtes fysisk blant likesinnede etter pandemien.

Frem til nå hadde den frivillige organisasjonen ingen adresse eller fast møtested, alt var freelance. De begynte dermed letingen etter et lokale de kunne bruke som sitt samlested.

– Jeg kom i kontakt med en dame over Facebook som ønsket å leie ut deler av lokalet sitt. Hun var verdens varmeste og mest fantastiske person. Hun åpnet opp et hjerterom og en plass hvor vi fikk gjøre litt som vi ville. Det var Cecilie under her, sier Sophia mens hun peker med fingeren, og legger til:

– Så fant vi ut at dette lokalet vi har nå var ledig, som også tidligere hadde vært et treningssenter! Og jeg tenkte: skal vi bare make our dreams come true?

En lekeplass

I dag rommer lokalet en butikk i første etasje hvor unge kunstnere kan selge produktene sine. I andre etasje finner du skape-verkstedet. Floke tilbyr kurs i forskjellige kunst former som keramikk og tekstil, samtidig som de tilbyr et utleier-rom som kan brukes etter eget ønske.

Gjennom medlemskap kan man bruke lokalet og fasilitetene til å jobbe med egne prosjekter eller møte andre likesinnede. Her er alle velkomne og det er plass til alle former for kreativ utfoldelse:

– Det gjør ikke noe om noe er uferdig eller stygt, her skal vi prøve å feile sammen. Man skal ta presset bort fra det «glossy» og ferdige produktet. Det er så gate-closing når du kun ser fasaden og det perfekte. Vi ønsker derfor å gi muligheten til å ha et sted hvor man kan lage ting, en leke plass hvor man heller kan bli bevisst over selve skaperprosessen.

Sophia forteller engasjerende om Floke, felleskap og drømmen som har blitt til virkelighet. I løpet av intervjuet har flere av de frivillige samlet seg rundt bordet vårt, hvor latteren og samtalen flyter rundt i rommet. Det er tid for årets første Floke møte.

– I Floke er vi opptatt av bærekraft. Ikke bare økonomisk bærekraft, men også bærekraft i sosial velferd. Det er viktig at de frivillige er med på idemyldring, de skal føle seg sett og ivaretatt. Her blir du sett på som en ressurs nettopp på grunn av at vi er ulike, vi skal hedre forskjellige kunnskaper og erfaringer, sier Sophia med et smil.