En tur i skjør natur
Naturhistorisk museum gjør alt de kan for å spre kunnskap om naturen vi lever i, før den blir naturen vi levde i.
– Jeg brenner for det samfunnsoppdraget vi har. Vi må lære om naturen for å ville ta vare på den, forteller museumsdirektør Brit Lisa Skjelkvåle.
I Botanisk Hage på Tøyen har snøen begynt å smelte. Sola kommer oftere fram og med varmere stråler. Strålene skinner i takt med framtidsplanene til Naturhistorisk museum.
– Vi har en del planer, blant annet en ny utstilling neste uke som heter Beyond Fast Fashion, som handler om klesforbruket vårt, informerer Skjelvåle.
Utstillingen, som er et samarbeidsprosjekt med Senter for forbruksforskning og OsloMet, handler om hvem som produserer klærne våre og hvor de blir av. Og det er liten tvil om hvor viktig dette er.
Men det er de større, langsiktige planene Skjelkvåle snakker mest om. Målet er å få flest mulig besøkende.
Viktig budskap
Naturhistorisk museum har lenge jobbet med å spre sitt viktige budskap. I 2022 renoverte de det staselige bygget midt i parken, og satt opp syv nye utstillinger der. Det året ble det besøksrekord – og i fjor ble rekorden slått på ny. Dessuten ble de også kåret til årets museum i Norge i 2023.
Hva som er mest spektakulært av dét og at museet har vært åpent siden Grunnloven ble skrevet i 1814, er opp til deg som leser.
De gamle herskapelige byggene som utgjør Naturhistorisk museum, er fylt med enda eldre vitenskapelige objekter – til sammen over seks millioner av dem. Og på tur gjennom dette er det ingen tvil om at tyngden i veggene styrker formidlingen av budskapet.
– Å formidle er den viktigste jobben vi gjør, hevder Skjelkvåle.
Først og fremst jobbes det systematisk og intensivt med markedsføring. Og så handler det om å gi besøkende best mulig innsikt i naturen – som i dag er skjørere enn noensinne, påpeker Skjelkvåle.
Vårstemning i Botanisk hage
Sola i den nye årstiden varmer i ryggen når du går ned gågata mot hovedinngangen til Naturhistorisk museum. Lukten av våt asfalt tilsier at den Botaniske hage med sine 4500 planteslag snart vil blomstre i sin naturlige forstand. Og slik vil de fortsette å ha det. I tillegg til å utstille den fantastiske naturen vi lever i og av, brukes hagen også til undervisning, formidling og forskning for å opprettholde den. Selv om det spirer nå, trenger hagen hjelp for å kunne blomstre videre.
Lengre ned i gågata kan du til høyre se store, flotte steiner som du med én gang skjønner er av den sjeldne typen.
– Det blir en fantastisk reise gjennom Norges geologiske historie, forteller Skjelkvåle.
Ikke bare er den estetisk vakker å se på. Steinene forteller sammen geologiens kultur. Og tanken er at besøkende skal få lov å ta og føle på dette.
Storsatsning stoppet av staten
På turen gjennom Zoologisk museum ser du utstillinger av ulike klimatyper. Madagaskar, Ny-Guinea, New Zealand og flere andre steder de færreste har sett. Mye lærdom tas gjennom det blotte øye. Dog kjenner vi ikke luktene og temperaturen, vi hører ikke lydene og får heller ikke ta og føle på noe. Og det er dette som vil realiseres i de nye veksthusene. Nå blir stemmen til Skjelkvåle tydeligere:
– Det blir den viktigste attraksjonen på Naturhistorisk museum, forteller hun bestemt.
I hvert fall om det blir noe av planene.
Planene som startet på 1930-tallet. Planene som ble godkjent i 2017, og som var ferdigprosjektert i 2020. Da hadde staten allerede brukt 100 av de 800 millionene det ville koste.
Planene som deretter ble tatt ut av statsbudsjettet.
– Prosjektet er ferdig prosjektert til forprosjektnivå. Det vil si at det er ferdig tegnet og kostnadsberegnet. Statsbygg sendte ferdig rapport til Kunnskapsdepartementet i 2020, forklarer prosjektleder for de nye veksthusene Finn Ervik.
Det er bare én ting:
– Problemet er at Solberg-regjeringen tok prosjektet ut av proposisjonen til nytt statsbudsjett for 2022. Støre-regjeringen har ikke tatt det inn igjen, så vi står uten finansiering, konkretiserer Ervik.
Det har lenge vært et intensivt ønske om nye veksthus. Selv om Skjelkvåle er stolt over de to de har nå, er de fra 1870-tallet, og hun mener viktigheten av moderne veksthus er kritisk i den verden vi lever i nå:
– Det er den beste måten å formidle naturen på. Mange botaniske hager rundt om i verden har moderne veksthus, og de fungerer dermed som sikkerhetsnett i tilfelle noen planter skulle bli utryddet. Det var derfor veldig synd at prosjektet stoppet opp, forklarer hun preget.
De fikk aldri noen grunn, men skjønte imidlertid at det ble gjort kuttinger i statsbudsjettet på andre områder som også omhandlet naturen. Selv om de mistet litt piffen da planene som var godt i gang ble revet fra dem, har de ikke mistet motet.
– Håpet er at vi får til en slags dugnad mellom private aktører, stat og kommune, forteller Finn Ervik.
Ny publikumsfavoritt?
På vei ut av Zoologisk musem peker pilene videre inn til Geologisk museum. På vei inn blir du møtt av flere dinosaurer. De store replikaene skremmer litt og fascinerer mest.
Og nå kommer snart Norges første ekte dinosaur til Tøyen.
– På fredag fikk vi eksporttillatelse fra Italia til å få Norges første ekte dinosaur, Zelda, forteller den spente professoren for Norsk senter for paleontologi, Jørn Harald Hurum.
Zelda, som nå ligger klar til sending i en konteiner, vil bli lagret på Økern i noen måneder til de får ryddet plass til den enorme dinosauren.
– Når vi fikk denne muligheten av Sparebankstiftelsen måtte vi bare hive oss rundt. Vi kunne jo i hvert fall ikke si nei, forklarer Hurum lattermildt.
Planen er å flytte på noen mindre dinosaurer for å få plass til store Zelda. Den vil ikke bli omringet av glass, noe som er litt spesielt, ifølge Hurum.
– Det er et fantastisk utstillingsobjekt, da det er en dinosaur vi kjenner hele livsløpet til, forteller han.
Det vil ikke bli forsket på Zelda med det første, men han utelukker ingenting på et senere tidspunkt. Det er uansett sannsynlig at dette gir stedet med to besøksrekorder en lys framtid.
Og godt er det – både for byen og naturen.
