RASKE LØSNINGER: Peder Kjøs tror at legemidler for kan bli en rask løsning.

Etter rekordtall på medisinbruk: Nå svarer fagfolkene

Antallet som bruker antidepressiva har aldri vært høyere. Nå spør OsloNytt: Er det økt behov, eller er vi blitt raskere til å medisinere psykisk ubehag?

Publisert

Etter at OsloNytt skrev om den markante veksten i bruken av antidepressiva i Oslo – særlig i bydel St. Hanshaugen – følger vi nå opp med et dypdykk i mulige årsaker.

Kort fortalt:

- I 2022 fikk over 444 000 nordmenn antidepressiva på resept – det høyeste tallet som er registrert.

- Apotekene i bydel St. Hanshaugen melder om særlig økt etterspørsel blant unge under 20 år.

- Legemiddelet citalopram er blant de mest brukte.

- Eksperter peker på tidspress i helsevesenet, lavere terskel for behandling og medikalisering av psykisk ubehag.

- OsloNytt følger nå opp med faglige vurderinger av årsakene bak utviklingen.

For å forstå utviklingen har vi snakket med en psykolog og en psykiatrisk sykepleier som deler sine faglige vurderinger og erfaringer.

– Diagnosen som port til medisin

– Jeg tror medikaliseringen av psykisk helse spiller en stor rolle. Legemiddelindustrien har interesse av å fremme medikamenter, og helsevesenet ønsker ofte raske løsninger – noe mange pasienter også etterspør, sier psykolog Peder Kjøs.

UTVIKLINGEN: Fagfolk peker på flere årsaker.

Han understreker at økningen i bruk av antidepressiva ikke nødvendigvis skyldes at flere faktisk er deprimerte.

– Ønsket om raske løsninger kan bidra til at medisiner blir førstevalget for mange, forteller han.

Fastleger har i snitt 15 minutter per konsultasjon. Dette kan gjøre det krevende å følge opp pasienter med psykiske plager over tid.

Psykiatrisk sykepleier Målfrid Frahm Jensen peker på lignende mekanismer:

– Fastlegene har ofte for lite tid til å følge opp med samtaler. Jeg tror mange pasienter ber om medisinene selv, for å slippe ubehag inni seg, sier hun.

Samtaler koster – medisiner virker "effektivt"

På spørsmål om balansen mellom medisiner og samtaleterapi, er Kjøs tydelig:

– Samtaleterapi blir ofte sett på som dyrt og tidkrevende, mens medisiner fremstår som en rask og effektiv løsning. Det finnes flere forskere som stiller spørsmål ved hvor godt legemidlene egentlig virker, forteller Kjøs.

En gjennomgang publisert av NCBI viser at antidepressiva har liten eller usikker effekt ved milde og moderate depresjoner. 

Et svar på ensomhet?

Det snakkes ofte om at ensomhet kan være en medvirkende årsak til depresjon.

– Ensomhet har økt, og det vet vi kan gi depressive symptomer. Men jeg er usikker på om antidepressiva er løsningen på det, sier han.

For mange kan kombinasjon av samtaleterapi og antidepressiva gi gode resultater. 

– De som får god samtaleterapi, fortsetter ofte å ha det bedre også etter at behandlingen er over. De har lært noe. Medisinen bare demper symptomene så lenge den tas, forteller Kjøs.

Årsakene er sammensatte

Bruken av antidepressiva fortsetter å øke, og diskusjonen om årsakene ser ut til å vokse i takt. Tallene viser en trend – men årsakene er sammensatte. Det er fortsatt uklart hvor grensen går mellom hjelp, overbehandling og mangel på alternativer. Kjøs er likevel opptatt av én ting:

– Antidepressiva bør alltid vurderes i samråd med lege, og aller helst i kombinasjon med samtaleterapi over tid. Det gir best og mest varig effekt, avslutter Kjøs.

Powered by Labrador CMS