Fra fengsel til pulserende samfunnshus

Botsen var det første moderne fengselet i Norge, og ble åpnet i 1851. Etter 166 års drift, ble fengselet nedlagt i 2017. På Kulturminnesøk sine hjemmesider står det informasjon om det nå nedlagte fengselet: ‘’Oslo fengsel, tidligere «Botsfengselet i Christiania» stod ferdig i 1851 som Norges første sivile fengselsbygg oppført etter Philadelphia-modellen».’’

Philadelphia-modellen er et cellefengsel basert på prinsipper om individets rehabilitering gjennom bot og isolasjon. Ifølge Kulturminnesøk var det planlagt sju botsfengsler i Norge, men Botsfengselet i hovedstaden var det eneste som ble oppført.

Det var i 2017 at fengselet ble nedlagt, og siden stått tomt. På vegne av staten er det Statsbygg som fikk i oppgave å selge eiendommen. Etter en lang prosess, er det endelig kommet en mulighetsstudiet som viser et innblikk på hvordan Botsen kan bli brukt.

Sannsynligvis ikke salg før i 2026

Statsbygg, den statlige eiendomsforvalteren, har nylig kunngjort en mulighetsstudie for å omforme det ærverdige bygget til et levende samlingspunkt for lokalsamfunnet. Det var i januar i år at mulighetsstudiet ble offentliggjort forteller kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim. Hun bekrefter at Statsbygg jobben med en strategi for å legge Botsfengselet ut for salg.

– Vi har en mulighetsstudiet som vi presenterte nå i januar, for å sette oppmerksomheten på at vi nå skal lage en salgsstrategi. Slik kan vi se ulike muligheter til å gjøre fengselet om til noe annet, som også kan komme bydelen til gode, forteller hun.

I mulighetsstudien åpner Statsbygg for at det er blitt sett på hvordan man kan åpne opp, både mot Åkebergveien og mot grønt områder. Det er også snakket om mulighetene for en kombinasjon av fritidsboliger og hybler. Andre ting som blir sett på er hotellvirksomhet med åpne kontorløsninger, biblioteks løsninger og muligheter innen kultur. På grønt områdene ser de på mulighetene for fornuftig hagebruk, og en slags kulturscene for konserter.

– Dette er en start, sier kommunikasjonsdirektøren.

Derimot sier hun at det allerede er satt i gang en ny mulighetsstudiet for å få litt mer å bygge på, som foreløpig ikke er ferdig. Hun røper også at det sannsynligvis ikke vil bli et salg før i 2026.

– Vi må utrede hva slags muligheter vi ser som ytterligere muligheter. Det er mye vi må tenke over deriblant hvordan vi kan forholde oss til fredningsbestemmelsene, hvor vi da har tett dialog med byantikvaren. Også det faktum av hva vi kan forvente at et marked vil bruke penger på noe som krever så mye, for å bli satt i stand slik at det blir brukanes. Det er mange slike vurderinger som vi må gjøre, og derfor blir det ikke et salg mest sannsynlig før 2026.

Fredningen skaper utfordringer

Selv om mulighetsstudiet gir et innblikk i hvordan eiendommen kan bli i fremtiden, betyr det derimot ikke at veien dit blir lett. Botsen fengsel avdeling A, også kjent som Oslo fengsel, har vært administrativt fredet siden 1934.

iGamleOslo har vært i kontakt med Fagkoordinator i kommunikasjonsenheten hos Riksantikvaren, Lise Evjen. Hun henviser til forskriften om «Fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 10: Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren», hvor det står mer om fredningen av fengselet.

Deriblant står det hva fredningen omfavner, samt et bilde over området med markerte fredningsområder. Like under står det følgende:

‘’Formålet med fredningen er å bevare Oslo fengsel som et kulturhistorisk og arkitekturhistorisk viktig anlegg som et epokedannende fengsel i Norge. Formålet med fredningen er videre å sikre fengselets monumentale uttrykk og eksponering mot omgivelsene. Fredningen skal sikre enkeltbygningene, bygningenes innbyrdes sammenheng, utomhus, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.»

Videre i forskriften får man vite at fredningen ikke bare gjelder fasaden, men også interiøret på i bygningen. 

‘’Formål med fredning av interiør er å ta vare på opprinnelig struktur, der denne er intakt, med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar.’’

Statsbygg sin kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim bekrefter utfordringene rundt fredningsbestemmelsene.

– Det er ikke bare bygget, men også muren. Der mener vi at det kan være lurt å åpne opp, da det er et veldig fengselsaktig uttrykk. For å få fengselet om til noe annet, må man få noen åpninger slik at man føler at det er trygt og godt å være på området, sier hun.

Hvordan blir den prosessen siden det er fredet?

– Det vil være en viktig prosess å komme til avklaringer med byantikvaren. Det kan jo ta litt tid, men vi satser på at vi vil ha et produkt som vi kan legge til salgs i 2026, forteller Aschim.

– Det er ikke lettsolgt

Grunnen til at fengselet ble stengt og tømt i 2017 var fordi det var for gammelt, slitt og fordi det var råteskader på eiendommen. Dette gjorde det til et sted hvor man ikke kunne oppbevare folk eller jobbe.

– Det er ikke så rart fordi det er et veldig gammelt fengsel fra 1850 tallet, og har vært i bruk siden da, forteller Aschim.

På den tiden var den såkalte Philadelphia-modellen en moderne fengselstype. Prinsippet gikk ut på at når man kom inn i fengselet skulle man ikke forholde seg til andre mennesker, men man skulle bli bevoktet. I fengselet skulle man sitte å tenke over sine synder, og bli et bedre menneske.

– Man levde nesten i isolasjon på slike fengsler. Det er ikke sikkert at det resulterte i bra resultater, men det var en populær måte å drive fengsler på, utdyper hun.

Videre forklarer kommunikasjonsdirektøren at måten fengselet er bygd opp på gjør at bygget har en spesiell arkitekturhistorisk historie, noe som gjør at det er verneverdig og dermed fredet.

– Det er selvsagt litt utfordrende når man skal se hvordan man kan bruke fengselet til noe annet. Det er spesielt å ha en slik type eiendom å selge, for det er jo ikke lettsolgt, sier Aschim.

Ifølge henne jobber Statsbygg mye med grunnlaget, og ser på forskjellige muligheter for å finne den rette kjøperen. Selv har de troen på at det mulig å utvikle Botsen til noe nytt, og at de finner en kjøper som er interessert.

– Vi ønsker en kjøper som har lyst til å investere og som syntes at dette kan være viktig for bydelen. En som er interessert i å få til noe på eiendommen, en som har lyst til å drive med utviklingen av en tomt som dette. Slike folk finnes, forteller Aschim.

Naboene er viktige i planleggingen

Selv om Statsbygg sitt oppdrag er å selge tomten, og finne en mulig kjøper, er det derimot essensielt for dem at de lokale i nabolaget rundt Botsen er med i prosessen.

– Det er veldig viktig at naboer i bydelen får lov til å være med i den prosessen Statsbygg har nå, å komme med innspill og synspunkter på hva de kan tenke seg, slik at vi vet det. Hva er det naboene ønsker at dette området skal brukes til, det er kjempeviktig for oss. På den måten kan vi ta hensyn til deres ønsker å synspunkter når dialogen mellom oss er god, så langt det er mulig, sier Aschim.

Gjennom innsyn i dokumenter som handler om ønsket om innledende innsiktmøte med Byantropologene om Botsen, skriver Katja Bratseth hos Byantropologene at de er i gang med et mulighetsstudium for Botsen, på oppdrag fra Statsbygg. Ifølge dem er det Atelier Oslo som leder teamet og som bringer med ekspertise innen urban transformasjon for å utvikle innovative løsninger for Botsen.

Videre forteller de i dokumentet at målet med mulighetsstudiet er å identifisere og evaluere ulike alternativer for fremtidig bruk av Botsen, basert på kunnskap om lokale behov.

Ved spørsmål om Statsbygg kjenner til «Slipp Botsen Fri», er svaret tydelig, og positivt.

– Vi har mye dialog med dem. De har mange møter, og vi pleier også å ha møter, så vi treffes jo her og der, innrømmer Aschim.

«Slipp Botsen Fri» er et kulturelt grasrotinitiativ av folk og organisasjoner som bryr seg om Grønland og det nedlagte fengselet. På nettsiden deres står det følgende:

‘’De siste fangene forlot Botsen høsten 2017. Det gamle fengselet stenger ikke lenger folk inne, nå er det publikum som stenges ute. Vi har (...) stått klare til å flytte inn for å etablere Kulturhus på Botsen fra samme dag som fangene flyttet ut.’’

‘’Folk trenger Hus, Hus trenger folk! Grønland trenger Botsen – Botsen trenger Grønland.’’

– Vil koste penger

Til slutt forteller Kommunikasjonsdirektøren for Statsbygg Hege Njaa Aschim at selve utfordringen er at bygget slik som det er i dag, ikke er egnet til bruk. 

– Det er for usikkert. Mange sikkerhetsutfordringer slik som løse steiner, ting som faller ut og det er noen steder et klima som krever at vi bruker solide masker for å være til stede. Så det er ikke et bygg som kan tas i bruk helt uten videre. Det krever en del, og det vil koste penger, sier hun. 

Dette er også grunnen til at publikum ikke har fått mulighet til å slippes inn bak dørene til det ikoniske fengselet, som er kjent for fengselet der Egon Olsen satt inne i Olsenbanden filmene.

– Man kan ikke drive et bygg på luft og kjærlighet, man må ha litt penger også. Det er det som er utfordringen. Bare det å skru på lyset vil koste penger.

Høy optimisme

Til slutt sier hun at Statsbygg ikke vil selge tomten til hvem som helst, men til noen som de er sikre på at er i stand til å ivareta det som gjelder for bygget i forhold til restriksjoner og bestemmelser med tanke på vern. 

Selv om visjonen er lysende, er veien fremdeles krevende. Med strenge verneregler og betydelige strukturelle utfordringer, er det nødvendig med omfattende istandsetting før fengselet kan tas i bruk på nytt. Dette er en investering i både tid og penger, og det vil kreve et samarbeid mellom myndigheter, investorer og lokalsamfunnet for å realisere drømmen om et revitalisert Botsfengsel.

Selv om utfordringene er mange, er optimismen høy. Med en planlagt salgsstrategi som tar sikte på 2026, er det håp om at Botsfengselet på Grønland snart vil få nytt liv som et pulserende sentrum for aktivitet og fellesskap. Det er en historisk mulighet til å transformere et symbol på isolasjon til et symbol på samhold og vekst.