Frivillig-boom i sentrum: – Det er ikke farlige mennesker

Klokken 07:30 rett ovenfor konserthuset Rockefeller åpner dørene til Blå Kors. Tilbudet kalles Gatenært og blir beskrevet som et fristed og en sosial arena for mennesker i aktiv rus og de utfordrende bosituasjon. De frivillige møter opp klokken 07:00 for å sikre at det er en næringsrik frokost klar.

– Vi har eksistert i godt over 40 år, og har cirka 150 gjester innom hver dag, forteller tidgiverkoordinator Anne Kjersti Aamlid.

De frivillige, eller som det kalles hos Blå Kors: tidgivere, tar for seg flere roller på senteret. Enten om det er være med på datakurs, på kjøkkenet, henting av mat eller å følge gjester til fastlegen.

– 1,2 tonn med mat i uken og smører 200 til 300 smørbrød om dagen.

Mer åpenhet

Klokken 11:00 er det tid for varm mat. I første etasje sitter noen av de mest vanskeligstilte menneskene i Oslo. Noen sitter for seg selv og drikker kaffe, noen snakker med bekjente og frivillige og noen ligger spredt ut på sofaen og sover.

Det serveres grønnsakssuppe og salat. Siv Merete Håndlot har bidratt. hun har vært frivillig i 15 år.

– Jeg liker å gå ut og hjelpe mennesker. Det er jo vanlige mennesker bare med hånda utfor et eller annet og klarer ikke å

Geir Hilsen har vært frivillig hos Blå Kors siden februar i år.

– Jeg er jo ufør jeg og. Har jobbet med veldig mye før. Jeg har jobbet i blant annet i rus og psykiatri, og da er det òg litt naturlig å bruke litt tid på andre mennesker, forteller han.

Begge legger merke til at det er flere enn før som møter opp som tidgivere.

– Nå syns jeg det kan være litt mange tider. Man blir litt arbeidsledig på en måte. Og det skal ikke så mange år tilbake før man virkelig trengte folk.

De tror økningen skyldes media og åpenhet. 

– Jeg tror folk har fått opp i øynene at det er ikke farlige mennesker, forteller Håndlot.

– Det er vel egentlig ingen mennesker som er farlige. Det er åssen du møter situasjonen, tror jeg, legger Hilsen til.

Er det mindre stigma nå?

– Jeg tror ikke det er så veldig mye stigma i det hele tatt, svarer Hilsen.

– Gjør veldig vondt.

Etter å ha tråkket gulvene hos Blå Kors i 15 år, anser Håndlot seg som en erfaren tidgiver. Da hun begynte var hun skeptisk til å møte det mange anses som Oslos farligste folk.

– Jeg var litt skeptisk til å begynne med. Det er mange som tenker sånn, da jeg var fersk. Men ja, det er ikke farlige mennesker, forteller hun.

Er det noe man innser relativt fort?

– Ja, ganske fort, svarer Håndlot

– De er som alle andre mennesker. Noen er lettere å komme i kontakt med, andre er litt mer komplekse, legger til Hilsen.

Men det blir ikke en sosial arena bare for gjestene. De frivillige føler de også får møtt de sosiale behovene på Blå Kors.

– Det er trivelig hvis du er litt løssluppen i praten, sier Hilsen.

– Vi er jo ikke noe annerledes, sier Håndlot.

Begge synes det er både hyggelig og givende og stille opp hver morgen. Men iblant kan det oppstå ubehaglige situasjoner.

– Hvis det oppstår konflikter og konfrontasjoner, at du må gå til en person som allerede ligger nede, så må du faktisk gå til det skrittet at du må gi inn en utestengelse pga. oppførsel eller hendelsesforløpet, forteller Hilsen.

– Det gjør veldig vondt.

 Søker en meningsfylt hverdag

Tidgiverkoordinator Anne Kjersti Aamlid bekrefter at det er flere som har fått øyene opp for frivilligheten. Listen av tidgivere fylles opp raskere enn før.

– Men med en gang jeg åpner påmeldingen, så kommer det veldig fort.

– For jeg startet å jobbe med det for seks år siden. Da kunne jeg ha en annonse ute veldig lenge og ikke få noen opp i det hele tatt.

Ifølge Aamlid er det folk i alle aldre og nasjonaliteter som blir tidgiver. Under lunsjen merker man fort at det er ulike språk som benyttes.

–  Den yngste er kanskje fylt 20, og den eldste er 76 år gammel.

En mer fleksibel arbeidssituasjon og ønsket om å fylle opp dagene med noe meningsfullt tror Aamlid er årsaken for den økte interessen.

– Spesielt hvis man kanskje ikke får det behovet dekket gjennom sin ordinære jobb.

 Har økt siden pandemien

Nasjonalrådgiver for frivilligheten i Kirkens Bymisjon Jeanine Brenna forteller at det har vært en jevn økning etter pandemien. Det mener hun er viktig for Kirkens Bymisjon.

– Vi har vedtatt at det er ansatte og frivillige jobber sammen, det er tett er forankrat

Kirkens Bymisjon driver en rekke tilbud i St. Hanshaugen og Sentrum. De frivillige blir brukt i større og mindre grad i nesten hvert av tilbudet.

– Vi driver flere aktiviteter som er veldig basert på frivillige, kanskje nesten utelukkende. Noen steder er all helsehjelp gjøres av frivillige, det er hovedgruppa. Også en del gatenære er det veldig mange frivillige som lager maten og serverer. 

De fleste interesserte kontakter Kirkens Bymisjon direkte. Brenna tror Kirkens Bymisjon sitt gode fotfeste i samfunnet er grunnen til at folk kontakter dem direkte.

– Noen at det ikke er så viktig med hvor de er, men heller oppgaven de utfører. Om det er barn og unge, de eldre eller gatemiljøet.

Brenna tror at Kirkens Bymisjon hadde fått til like mye uten de frivillige.

– Det hadde vært en mindre mangfoldig organisasjon. De frivillige bidrar mer konkret og vi hadde fått gjort mindre.