Grünerløkka , en mangfoldig bydel uten mangfold i toppen.
Grünerløkka mangler minoritetsledere
Bydel Grünerløkka er blant Oslos mest mangfoldige bydeler, men ingen av lederne speiler dette mangfoldet. Nå prøver bydelen å ta grep.
Grünerløkka er en av Oslos mest mangfoldige bydeler, men representasjonen i lederstillinger henger etter. Oslo kommune anerkjenner at dette er et problem. For å endre situasjonen har kommunen og bydelen satt i gang en felles satsing.
I 2023 vedtok byrådet en handlingsplan for å styrke rekrutteringen av ledere, ansatte og styremedlemmer med minoritetsbakgrunn. Med særlig fokus på personer fra Asia, Afrika, Latin-Amerika og Øst-Europa, som i dag er underrepresentert i toppstillinger.
Samtidig satte Grünerløkka seg et mål om at 25 prosent av alle nye ledere i bydelen skal ha etnisk minoritetsbakgrunn innen 2026.
Selv om personer fra disse regionene utgjør 24 prosent av Oslos befolkning, er det i dag bare 8 prosent av kommunens ledere som har tilsvarende bakgrunn.
Mangfold krever mer enn ansettelser
Prosjektet i Bydel Grünerløkka er forankret i bydelens strategier for mangfold og inkludering, og omfatter konkrete tiltak som kartlegging av rekrutteringsprosesser, bevisstgjøring rundt ubevisste fordommer, opplæring av ledere i inkluderende ledelse samt etablering av et talentprogram for ansatte med flerkulturell bakgrunn.
Tiltakene skal ikke bare bidra til bedre tall, men sikre at mangfold faktisk får en plass i ledelsen, noe både fagfolk og tidligere prosjektmedarbeidere peker på som helt avgjørende.
En av dem som har vært med å utvikle prosjektet er Bamidale Badejo. Hun ble involvert etter at noen i bydelen hadde lest bacheloroppgaven hennes om mangfold i rekruttering, som hun skrev da hun studerte HR.
Badejo arbeider i dag et annet sted, men var en av de som la grunnlaget for tiltakene da prosjektet ble startet. Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) leder nå arbeidet videre, men har ikke besvart Oslonytts henvendelser om intervju.
– Vi trenger ledere som forstår verdien av mangfold, ikke bare ser på det som et tall i statistikken, sier Badejo.
Hun forteller at hun alltid har vært opptatt av dette temaet, og tok med seg engasjementet inn i arbeidet med å kartlegge barrierer i bydelen.
Badejo understreker at det ble viktig for henne å bidra til tiltak som faktisk kunne gjøre en forskjell.
– Det handler også om kompetanse, og om evnen til å bruke det mangfoldet man har fått inn. Mangfold kan føre til mer innovasjon, og gi en tydelig fordel for organisasjoner som klarer å bruke det riktig, sier hun.
– Diskriminering må motvirkes med klare krav
Laura E.M. Traavik, førsteamanuensis ved Høyskolen Kristiania på Institutt for ledelse og organisasjon, bekrefter at utfordringene er reelle. Hun forsker på forhandlinger, mangfold og inkludering i arbeidslivet, og underviser blant annet i ledelse av mangfold.
Hun mener det er positivt at Oslo kommune nå anerkjenner utfordringen
– Når kommunen lager en handlingsplan, betyr det at de ser dette som et strukturelt problem, ikke bare individuelle tilfeldigheter.
Samtidig advarer hun om at målsetninger ikke er nok alene.
– For at slike mål skal føre til varig endring, må det få konsekvenser dersom de ikke nås. Det må være reelle krav, ikke bare gode intensjoner.
Traavik påpeker at selv om hun ikke har forsket spesifikt på ledere, viser norsk arbeidslivsforskning generelt at diskriminering er en barriere for personer med minoritetsbakgrunn.
Vil se flere muligheter for unge med minoritetsbakgrunn
Kamyar Abbasi (22) er født og oppvokst på Grünerløkka, med foreldre som kom til Norge fra Iran. I dag studerer han organisasjonspsykologi, HR og ledelse ved Handelshøyskolen BI.
Han håper at arbeidet med økt mangfold kan gjøre det lettere for kommende generasjoner, og påpeker at når lederne ikke speiler befolkningens mangfold, risikerer unge med minoritetsbakgrunn å føle seg utenfor.
– Jeg har absolutt troen på dette prosjektet.
På spørsmål om han noen gang har følt seg dømt på bakgrunn av navnet sitt, svarer Abbasi:
– Ja, absolutt. Det har vært en del tanker rundt det. Men jeg er positiv for fremtiden, og ser for meg at Oslo vil bli en mer inkluderende by, sier han.
Som ung student med minoritetsbakgrunn håper Kamyar Abbasi at arbeidet med økt mangfold vil gi flere muligheter for neste generasjon.
