Kampen om gjenreising av Hasselbakken på St. Hanshaugen
Det brygger opp til strid om arkitektur og bebyggelse i St. Hanshaugen park. Skal gamle Hasselbakken gjenoppstå i dragestil, eller skal det komme en ny moderne restaurant i parken? – Det er en spennende diskusjon, sier sivilarkitekt Ellen Hellsten.
Gammel søppelplass, arkitektforslag som slaktes og tvil om nasjonalromantikkens symbolikk. Det mangler ikke på sterke ord i diskusjonen om St. Hanshaugen park.
Tilbakeblikk
Året er 1890. Hasselbakken restaurant blir bygget og plassert majestetisk midt på St. Hanshaugen. I 40 år står det populære serveringsstedet i stolt dragestil med utsikt over Oslo by. I 1936 brenner det ene bygget, og det andre blir revet.
Det var den kjente arkitekten Holm Hansen Munthe som tegnet Hasselbakken. Bygningens arkitektoniske stil og interiør bar preg av den nasjonale oppvåkningen Norge opplevde frem mot oppløsningen av unionen med Sverige i 1905.
Olaf Steen skriver om gamle Hasselbakken i artikkelen «Eventyrrestauranten på St.Hanshaugen», hentet fra Byarkivets jubileumsbok 2017 – «Oslo-fortellinger»:
«På hver side av dagens uteservering på St.Hanshaugen løper to brede og massive trapper i rødlig Grorud-granitt. Trappene leder ned til et åpent plassområde med en buet avslutning der det ligger en lekeplass. De åpne områdene og granittrappene er de eneste synlige sporene etter den storslagne restauranten Hasselbakken.
I parken spaserte man på søndagene, det var musikkpaviljong med strykeorkester, og bjørner, rever og aper satt i bur til allmenn forlystelse. Den eventyrlige restauranten i dragestil ble raskt svært populær. Med sine høye grunnmurer og himmelstrebende tak ruvet restauranten over parklandskapet, og hadde utsikt over byen og fjorden. Det rike drage-stiluttrykket gjorde dette til St. Hanshaugens eget «Soria Moria».
«Hasselbakkens venner»
– St. Hanshaugen var opprinnelig en søppelplass. Hasselbakken var en del av prosjektet med å etablere en park, sier talsmann for rekonstruksjon av Hasselbakken, Audun Engh.
Engh er tidligere jurist og advokat, men har siden 1970-tallet vært lidenskapelig interessert i arkitektur. I 2018 opprettet han gruppen «Hasselbakkens venner» på Facebook. I skrivende stund har gruppen 731 medlemmer.
– «Hasselbakkens venner» er en uformell gruppe åpen for alle. Jeg vet at mange er opptatt av kulturminner og kulturmiljøer. Det jeg håper er å få et nytt initiativ overfor Oslo kommune. Trolig må vi også få en engasjert en privat utbygger som kan finansiere prosjektet, sier Engh.
Viktoria Vilde Gundersen (41) jobber i skolen og er blant medlemmene i Facebook-gruppen.
– Hvorfor er du så engasjert i dette?
– Jeg bor selv i et hus i dragestil som har stått i seks generasjoner. Det er tegnet av samme arkitekt, Holm Hansen Munthe. Fra et mer ikke-personlig ståsted mener jeg dragestilen baserer seg på det urnorske og det må vi videreføre.
– Vi er i en brytningstid når det gjelder arkitektur i Norge. Arkitekturopprøret har hatt en vanvittig oppgang på veldig kort tid. Hasselbakken-debatten er veldig aktuell. Oslo fortjener å få gjenreist et så vakkert og urnordisk bygg, sier Gundersen.
– Tenker kun på seg selv
St. Hanshaugen er en av byens mest populære grønne lunger. De siste årene har parken også hatt uteservering. Men i januar ble det midlertidige restaurantbygget revet av Oslo kommune. Bygget var i dårlig stand.
Siden Hasselbakken brant ned i 1936 har midlertidige løsninger kommet og gått. Lokale krefter er lei de midlertidige tilbudene. Nå har arkitekter laget et forslag til et permanent helårstilbud i parken.
– Vi ønsker å legge frem noen strategier som går forbi arkitektonisk uttrykk. Dette handler om en landskapsmessig tilnærming, et bygg som sklir inn i landskapet og blir tilnærmet usynlig. Med muligheter for en profesjonell drifter å drive et felles anlegg, sommer som vinter. Og legge til rette for store flater med åpen servering ute ved scene og amfi.
Det sier sivilarkitekt Ellen Hellsten i Ghilardi+Hellsten Arkitekter, kontoret som har tegnet det nye forslaget.
Talsmann for rekonstruksjon av Hasselbakken, Audun Engh, er kritisk til Hellstens forslag.
– Slike nye eksperimentelle bygninger oppføres overalt i verden i dag. Den norske dragestilen er helt unik, og vi bør sørge for at den overlever og blir videreført. Vi fokuserer på historien og kulturminnet. Arkitekter legger ofte mer vekt på å fremheve sine egne stilpreferanser, sier Engh.
Hellsten tror ikke folk i dagens samfunn ønsker en restaurant som Hasselbakken.
– Det eldre bygget ligger monumentalt til og stenger for utsyn og utsikt i dagens park. Vi tror heller ikke en lukket, mørk bygning med hvite duker og lite kontakt mellom ute og inne er det vi trenger i dag. Vi ønsker et lavterskeltilbud og ikke en lukket restaurant.
– Så kan man diskutere om det er riktig eller ikke å bygge en kopi av et eldre bygg. Hva symboliserer et slikt bygg i dag? Og for hvem? Hvem identifiserer seg med denne nasjonalromantiske symbolikken i dag? Det er en spennende diskusjon jeg ikke vet svaret på. Men dette handler om mye mer enn bare stil og estetikk, sier Hellsten.
Nå håper hun at de kan samarbeide med Hasselbakkens venner om et nytt forslag gjennom de to folkemøtene på St. Hanshaugen før sommeren.