Her oppbevares byens hukommelse

Hvite hyller strekker seg flere meter opp mot taket i arkivmagasinet hos Oslo Byarkiv. Hylle etter hylle er fylt med grå arkivbokser. Rom etter rom står tettpakket med dokumenter, kart og protokoller fra flere hundre år av byens historie.

– Vi har en visjon om å være byens hukommelse, sier historiker Johanne Bergkvist.

Bak dørene i Oslo Byarkiv i Maridalsveien oppbevares store deler av historien til Oslo kommune. Her finnes alt fra byggesakstegninger og skoleprotokoller til personregistre og gamle kart over byen.

Materialet strekker seg flere hundre år tilbake i tid.

Dokumenter fra flere hundre år tilbake

Blant dokumentene som oppbevares i arkivet finnes også svært gamle historiske kilder.

Et av dem er et kongelig brev fra 1651, signert av kong Frederik III. Dokumentet handler om Nedre Foss gård ved Akerselva, et område som i dag ligger midt på Grünerløkka.

Dokumentet oppbevares i en arkivboks sammen med et vokssegl, og er et av de eldste dokumentene i samlingen.

Bergkvist forteller at det er spesielt å arbeide med så gamle dokumenter, som gir et direkte innblikk i hvordan byen fungerte for flere hundre år siden.

Hyller fulle av historie

Inne i arkivmagasinene fyller arkivboksene rom etter rom. I hver boks ligger små biter av byens historie – alt fra kommunale vedtak og byggesaker til skolearkiver og personregistre.

– Det er fryktelig mye av livet vårt som er kommunalt, sier Bergkvist.

Hun forklarer at arkivet blant annet inneholder materiale fra skoler, barnevern og fattigvesen, i tillegg til folketellinger og ligningsmateriale.

Hun forklarer også at arkivene kan gi innsikt i mennesker som ellers ikke har satt tydelige spor i historien.

Historier om vanlige mennesker

Noe av materialet som har gjort sterkest inntrykk på Bergkvist er arkivene etter fattigvesenet i Kristiania.

Der finnes blant annet rundt 200 000 personforhør fra slutten av 1800-tallet og fram til 1930.

– Det er på mange måter stemmene til mennesker som levde den gangen, sier hun.

Hun forteller at materialet gir et sterkt innblikk i hvordan folk levde og hvilke utfordringer de hadde.

En del av byens historie

Selv om Oslo Byarkiv som institusjon ble opprettet i 1992, går arkivarbeidet i kommunen langt lengre tilbake.

Det første kommunearkivet i Kristiania ble opprettet allerede i 1914 for å ta vare på byens dokumenter.

I dag samler Byarkivet inn og bevarer arkiver fra Oslo kommune, samtidig som materialet gjøres tilgjengelig for publikum.

Hun forklarer at oppgaven deres er å sørge for at dokumentasjonen etter kommunen blir tatt vare på for ettertiden.

Viktig for slektsforskere

Arkivet brukes ikke bare av historikere. Mange oppsøker også Byarkivet for å finne informasjon om familiehistorien sin.

Roar Johnsen fra organisasjonen Slekt og Data er en av dem.

– Slektsforskning handler om mye mer enn å finne navn og datoer. Vi prøver å finne ut hvordan folk levde, hva de jobbet med og hvor de bodde, sier han.

Noe informasjon finnes i dag digitalt, men mye finnes fortsatt bare i fysiske arkiver.

– Derfor er steder som Oslo Byarkiv veldig viktige for slektsforskning, sier Johnsen.

Små detaljer kan bli store historier

For slektsforskere handler arbeidet ofte om å nøste i små detaljer som etter hvert kan bli større historier.

– Det å finne ut når folk ble født og døde er bare begynnelsen. Det interessante er å finne ut hva slags liv de faktisk levde, sier Johnsen.

Han forteller at man ofte finner historier i arkivene som familien ikke har visst om fra før.

 Fortsatt mye som ikke er digitalisert

Selv om stadig mer historisk materiale digitaliseres, finnes det fortsatt store mengder dokumenter som bare kan studeres fysisk.

– Det er fortsatt mye materiale som ikke er tilgjengelig på nettet, sier Johnsen.

Han sier at mange blir oppslukt når de først begynner å lete i arkivene.