Krass kritikk fra toppolitiker til årets ildsjel i Oslo: –Hun sa det hadde «tørnet» for meg

Det var februar 2012, og debatten om EUs vikarbyrådirektiv hadde skapt sterke reaksjoner blant folk. I forbindelse med LOs demonstrasjon utenfor Stortinget gikk ryktene om at stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen hadde blitt utsatt for grusomme tilrop. Demonstrantene hadde ropt «hore, hore, hore» mot henne.

Eller hadde de det?

Flere medier, deriblant VG og Dagbladet, omtalte hendelsen som et faktum. Journalist Torgny Hasås ble nysgjerrig. Hvem var de som hadde ropt? Og hvorfor? Han bestemte seg for å undersøke saken nærmere.

Han tok kontakt med fotografer fra TV2, snakket med demonstranter og tilskuere som hadde vært til stede. Han lette etter lydopptak, videoer og snakket med vitner. Han måtte finne noen som kunne bekrefte eller avkrefte påstanden. Men jo mer han gravde, desto tydeligere ble det. Ingen av hans kilder kunne bekrefte at slike rop faktisk hadde funnet sted.

Til slutt konkluderte Torgny med at Anette Trettebergstuen hadde dratt "sex-kortet". Han publiserte en kommentar der han sa seg uenig med påstandene om demonstrasjonene.

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Kritikken strømmet inn, både fra politikere og folk. Blant dem som tok til ordet mot ham, var en toppolitiker, som uttalte at det måtte ha «tørnet» for ham. Torgny hadde stilt spørsmål ved en "sannhet", og det kostet.

Vennskap som varer livet ut

Torgny Hasås er tidligere elektriker, nå er han journalist for LO media. En 69 år gammel mann, med masse erfaringer, inntrykk og historier.

Vi går inn på et møterom. Glassdører, et langbord og vinduer ut mot et solfylt Oslo er det som møter oss. Han byr meg på et glass vann, så setter vi oss til rette før de første ordene til Torgny kommer ut. 

Torgny vokste opp ved Røa. Der bodde han fra han var to år gammel frem til han var tjue. Han bodde i en treromsleilighet sammen med mor, far og tvillingsøstre. Det var i barndommen han kom i kontakt med idretten, noe som har gitt han så mye.

– En helt vanlig oppvekst på 50-/60-tallet er ordene han oppsummerer oppveksten sin med.

Torgny spilte ball i gata, var medlem i vestre-aker skiklubb og drev med orientering. Det var på disse arenaene han fikk venner for livet sier han, mens et smil brer seg utover ansiktet hans.

Torgny ble tidlig politisk engasjert. Han var engasjert i Unge Høyre, noe som gjorde at han følte at vestkanten aldri ble et hjem for han.

– Jeg og 4 bekjente kjøpte en bygård på Rodeløkka, der har jeg bodd siden.

Det er der han føler seg hjemme. 

Fra elektriker til forfatterskap

Torgny jobbet som elektriker i 13 år, før han gikk for fullt inn i journalistikken. 

– Det er jo en litt uvanlig kombinasjon. Jeg tok valget er fordi jeg alltid har likt å skrive, også var jeg drittlei sjefen min.

Da Torgny var elektriker, var han med i Elektromontørenes Forening. Der var han med å lage blader til foreningen, der fikk han endelig brukt sin kjærlighet for å skrive innenfor det han hadde utdannet seg som.

Mens han var elektriker, søkte han vikariat hos avisen «Klassekampen». Det fikk han, sommeren 1993.

– Jeg hoppet av som elektriker. Det at jeg allerede hadde en fot i journalistikken gjorde valget lettere.

Kombinasjonen mellom elektriker og journalist er ikke noe vi ser mye av nå til dags. I tillegg til dette skulle jo Torgny ta et steg til med å etterhvert kunne kalle seg forfatter.

Torgny har vært med på å gi ut to bøker. «Det mørke arbeidslivet» i 2017 og «Norge i svart, hvitt og grått» i 2021. Begge bøkene er med på å belyse problemer i Norges arbeidsliv, spesifikt arbeidslivskriminalitet. 

Den første boka som ble utgitt i 2017 var ikke Torgny helt fornøyd med, så han skrev om alt det usagte i sin andre bok som kom ut i 2021. 

– Hvorfor arbeidslivskriminalitet?

– Jeg ble spurt av Norsk Arbeidsmandsforbund, faktisk, om å skrive bøkene. Også er det litt gøy med krim også, da.

Torgny har skrevet om et bredt spekter av forskjellige brudd på lovene i arbeidslivet. Alt fra å finne små smutthull i loven, til tvungen prostitusjon, og folk som bodde som slaver på bakrom eller i kjellere på butikker og mye mer.

Bøkene belyser viktige problemer som ofte ikke blir snakket om, og har vært viktige milepæler i Torgny sitt liv.

–Siv Jensen sa det hadde «tørnet» for meg 

Dette hadde Torgny å si om februardagen i 2012.

– Jeg og en kamerat ble jo selvfølgelig da jævlig interessert i å få tak i disse dustene som hadde ropt «hore» til henne. 

Torgny og kompisen brukte lang tid på å se på bilder for å finne ut hvem som var der. Men, de fant ingen som hadde hørt krenkende rop.

Det hele resulterte i en kommentar der Torgny så seg nødt til å si det som det var. 

– Jeg skrev jo at jeg syntes det var direkte dårlig gjort å spille «sex-kortet» mot politiske motstandere. Da ble det mye bråk.

– Siv Jensen sa jeg hadde «tørna». Egentlig er det nesten en ære at hun slang dritt om meg, ler Torgny.

Torgny tar seg et øyeblikk og krysser armene sine, mens han lener seg godt bakover i stolen

– Men, jeg er så glad for at jeg skrev det. Hvis jeg ikke hadde gjort det hadde folk sittet igjen med et inntrykk av at radikale menn roper «hore» til motstandere.

Torgny er glad for at han tok det valget han tok, men er fortsatt bitter over at han aldri fikk kreditt for å avdekke sannheten. Det var Trettebergstuen som fikk blomster, ikke han.

Årets ildsjel 2020 

At Torgny skulle ende opp med en så omfattende rolle i Grüner IL var jo egentlig ren tilfeldighet.

– Jeg skulle egentlig ikke engasjere meg, fordi naboen var jo han som drev fotballaget. Men, så døde han.

Det var vendepunktet som skulle til. Da tok Torgny ansvar.

Han hadde jo masse erfaring innen organisasjon, der trengte klubben hjelp. Torgny var med på å bygge kultur og struktur. Det ble mange timer og turer på Dælenenga kunstgress, der Grüner IL holder til.

Så i 2020, fikk Torgny endelig sine blomster. Årets ildsjel 2020. Torgny ser seg rundt i rommet, og nikker da jeg spør han om bemerkelsen. 

– Jeg syntes det egentlig var urettferdig, jeg hadde jo ikke gjort så mye. Det var så mange andre som var med på det løpet jeg var en del av, som gjorde store ting.

Han skulle egentlig protestere, men brukte heller bemerkelsen til noe nyttig. Han skulle nemlig kjempe for en flerbrukshall som han var med å søke om i 1999. Nå i høsten 2025, åpnes hallen. Det han og resten av gjengen har kjempet for skal endelig bli virkelig, ikke bare en plantegning eller søknad.

Til tross for å ha en omfattende jobb i LO media, utallige timer under beltet på Dælenenga, gir han seg ikke. Nå skal han nemlig kjempe for at Grünerløkka skole skal få lov til å bruke en hall som bygges i deres egen skolegård. 

Den er kun satt av til Edvard Munch videregående.

Det er fortsatt en flamme i årets ildsjel 2020. 

Kanskje større enn noen gang.