Mest sosiale og mest ensomme

Ifølge Folkehelseundersøkelsen i Oslo 2024 oppgir urovekkende 46 prosent av unge i St. Hanshaugen at de føler seg ensomme i varierende grad, til tross for at 7 av 10 sier at de møter venner minst en gang i uken. Samtidig har bydelen Oslos høyeste andel unge som rapporterer at de har et udekket behov for psykisk helsehjelp. Dette gir et tydelig bilde av en bydel hvor det sosiale livet på overflaten skjuler større utfordringer.

To motstridende tall

Kombinasjonen av høy sosial kontakt og høy ensomhet har fått økt oppmerksomhet. Dobbeltheten kan henge sammen med en form for ensomhet der man føler seg alene - også i sosiale sammenhenger.

– Ensomme følelser kan komme både som del av relasjoner, men også som en eksistensiell ensomhet, sier Anne Karin Mullally, psykologspesialist og leder for SiO Psykisk helse.

Hun forklarer at mange studenter føler på press og uro, selv om de har et sosialt nettverk.

– Noen føler seg ensomme selv om de har venner, mens andre kan oppleve ensomhet fordi de ikke har noen gjeng, og andre igjen er kanskje nye på studiested og synes det er vanskelig å finne noen å være med, sier Mullally.

Hun forklarer at mange studenter føler på press og uro, selv om de har et sosialt nettverk.

Å være alene i mengden

Rikke Bergheim (25) er sykepleierstudent ved OsloMet og bor på Bislett. Hun kjenner seg igjen i tallene fra undersøkelsen.

– Jeg trives veldig godt. St. Hanshaugen er et veldig ungt og sosialt sted, så jeg føler på fellesskap, sier hun.

Samtidig legger hun ikke skjul på at det ikke alltid føles slik.

– Jeg kan absolutt føle på ensomhet. Selv om det er mange studenter der jeg bor, er det ikke alltid man føler at man hører til. Jeg tror mange unge føler det i dag.

Rikke forteller at det kan være vanskelig å vite når man trenger hjelp, eller hvor man skal gå.

– Kulturen vår i dag gjør oss ensomme. Og det kan komme til et punkt der man ikke skjønner at man trenger hjelp før man må. Vi har en kultur der å be om hjelp er vanskelig. Fordi vi skal klare alt selv.

Hun peker også på sosiale medier som en mulig forklaring:

– Jeg tror mange unge kan sammenlikne seg med det de ser der. Det kan føles som alle andre har det bedre enn deg.

Selv om hun jobber med mennesker i praksis, er det vanskelig å vite hvordan andre egentlig har det:

– Jeg ser ikke så godt at unge strever – på samme måte som jeg ikke tror de hadde sett det på meg.

Lav terskel, men høye barrierer

Selv om mange unge har behov for hjelp, er det ikke alle som oppsøker den.

– Det kan være vanskelig å navigere i helsesystemet, så det er viktig for studenter å vite at det finnes helsetjenester gjennom deres samskipnad i Oslo – SiO, sier Mullally.

Hun forklarer at helsetilbudet til studenter er godt, og anbefaler kursene til SiO som et mulig startpunkt:

– Dersom en er usikker på hva en trenger, er det fint å starte med å bli med på et kurs i SiO Helse.

Hun trekker frem anonyme nettjenester som studenterspor.no, og oppfordrer studenter til å ta kontakt tidlig.

– På kursene får en god hjelp og støtte på flere temaer og kan velge det kurset som passer en best.

Å bli sett i en synlig bydel

St. Hanshaugen er en sentrumsnær bydel med mange unge voksne, høy aktivitet og mange arenaer for sosiale møter. Likevel er det ikke gitt at man finner trygg tilhørighet i det synlige fellesskapet.

For noen handler det kanskje bare om å høre at det er greit å ha det kjipt.

– Kanskje vi burde si det litt oftere, sier Rikke.