Nikolaos og Guro bygger privat boligblokk på St. Hanshaugen: - Hadde vi visst hvor mye kaos det hadde blitt, hadde vi sikkert ikke turt
Nikolaos Farmakis og familien går mot strømmen og bygger lavblokk midt på St. Hanshaugen. Her skal de også bo selv.
Midt mellom Lovisenberg busstopp og St. Hanshaugen park er nok en boligblokk reist opp og godt i gang med å ferdigstilles. Ikke så sensasjonelt i seg selv, ettersom 97% av alle bygninger i bydelen er blokkbebyggelse.
Det er nok dette de fleste tenker når de ser bygget i forbifarten - at det bare er enda en boligblokk, der den står tildekket av vindsperreduker og vindtette plater. Men bak disse dukene og platene skjuler det seg et byggverk som faktisk er relativt sensasjonelt: en lavblokk bygd i massivtre, som attpåtil er privateid.
- Så vidt vi vet er dette den første private boligblokken i massivtre som er ført opp i Oslo, sier Nikolaos Farmakis.
At det er bygd i massitvtre merkes med en gang foten settes innenfor entréen til blokken. Der møtes du av en dominerende, men god lukt av friskt treverk. Støynivået er også relativt høyt med lyd fra kappsager, driller og flere arbeidere i sving. I løpet av en dag er det ikke uvanlig at 10-15 arbeidere er i drift i bygget, som etter planen skal stå ferdig om knappe tre måneder.
Eierne, Nikolaos Farmakis og Guro Sollien Eriksrud, skal sammen med sine tre barn bo i én av alt tre leiligheter selv. Farmakis er eiendomscoach og lærer opp folk å komme i gang med eiendom. Eriksrud er medgründer og forbrukerøkonom i FRid, en app med formål om å gjøre privatøkonomi lettere.
Vis-à-vis ligger barnas barndomshjem, en viktig faktor for å bli i området for ekteparet. Totalt er lavblokken 750 kvadratmeter, hvilket gjør leilighetene store og romslige, nettopp for at større barnefamilier skal kunne bo sentralt. De to øvrige leilighetene skal selges.
Barnefamilier skal ha anledning til å bli boende
Bygget er inspirert av de store tre-byggeårene på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, med svære planker og fine detaljer i fokus. For Farmakis er det likevel viktig at det kommer tydelig frem at det er bygd nå, i moderne tid.
- Det er et forsøk på å vise byggebransjen og folk i nærområdet at man kan bygge vakkert og tradisjonelt, samtidig som man bruker moderne teknologi og vektlegger moderne design og arkitektur.
Blokken vil dermed bære preg av en moderne form, ispedd klassiske element og høy luksus.
- Konstruksjonen inneholder detaljer du ikke finner i andre, «vanlige» leiligheter. Det er jo litt av tanken, at det skal være noe spesielt.
De fleste nybygg, både på St. Hanshaugen og ellers sentralt i hovedstaden, blir etter ønske av utbyggere bygget stadig mindre. En naturlig konsekvens grunnet inflasjon og behov for singelhusholdninger.
- Jeg hadde lyst å gjøre det annerledes med å bygge store leiligheter, med et ønske om at det skal være anledning for barnefamilier å bli boende. Jeg går litt motstrøms, men det er som sagt noe jeg hadde lyst å vise bransjen.
Bærekraftig og bedre innemiljø
Farmakis røper at bebyggelsen trolig er blant de dyreste private byggeriene i Norge. Dette er grunnet den høye kvaliteten, gjennomføringen og ikke minst håndverket og materialene.
- Den viktigste grunnen til at vi bygget i massivtre er på grunn av bærekraftighet. Det er mye mer bærekraftig enn å bygge i stål og betong, fordi det binder mindre CO2 og bruker mindre energi.
- Massivtre er også mer isolerende og pustende i seg selv, som skaper et bedre inneklima. Vi gleder oss til å teste ut om dette stemmer.
Utfordrende byggeprosess
Familien Farmakis/Sollien Eriksrud har holdt på med byggesaken i snart åtte år. På spørsmål om de har møtt på utfordringer knytt til byggeprosessen, svarer Nikolaos konstant:
- Masse!
Han utdyper at det er krevende teknisk å bygge i tre, grunnet ekstra utfordringer hvilket gjelder brann- og lydhensyn.
- Det er egentlig et ganske stort stykke ingeniørarbeid å ivareta de kravene.
Ekstra utfordringer har det også vært grunnet flere klager, og medfølgende saksbehandlinger. Deriblant fra naboer, som paret har måttet ta hensyn til.
- Noen misliker det, men det er ikke til å unngå. Det er viktig at man er forventningsstyrt på den stormen man kommer til å få før man begynner å bygge.
Tross utfordringer, klager og lange saksbehandlinger ville ikke paret gjort noe annerledes. Farmakis tenker seg likevel godt om før han svarer.
- Nei, ikke egentlig. Hadde vi visst hvor kaos det ville bli, hadde vi sikkert ikke turt. Det hadde vært litt synd, for når det blir så bra og fint, er jeg jo glad for at vi sto i det.
Bidrar til et mer attraktivt St. Hanshaugen
Tor Martin Tinderholt, partner ved Privatmegleren Aksept St. Hanshaugen/Bislett og Oslo Vest, lar seg imponere av prosjektet.
- Jeg har ikke hørt om at dette er blitt gjort av privatpersoner tidligere, sånn sett er det veldig spesielt. Nettopp at det blir gjort i privat regi medfører høyere risiko, da man i større grad er avhengig av å få solgt de resterende leilighetene av økonomiske årsaker.
- Samtidig er det aspekter som gjør byggeprosessen mye lettere. Man kunne aldri ha kommet inn i et styrerom og sagt at det skal bygges på denne måten når det koster det det koster. At det skjer i privat regi medfølger større fleksibilitet til å gjøre ting akkurat som du vil.
Tinderholt opplyser om at store deler av blokkene rundtomkring som er bygget fra 1950-tallet og frem til senere år er bygget simpelt. På den måten står ikke tre-blokken i stil med nærliggende bebyggelse.
- At de da bygger det sånn er veldig spesielt. Det gjør at de sannsynligvis ikke får gjort det så billig, så jeg er veldig spent på kvadratmeterprisen – spesielt med tanke på at nyboligprisen har sunket betraktelig siste året.
At det ikke står i stil med den nærliggende bebyggelsen mener Tinderholt utelukkende er positivt.
- Dette bidrar til et mer attraktivt St. Hanshaugen. Det viktigste du kan gjøre for St. Hanshaugen som område og for byutviklingen, er å tenke mer på arkitekturen. Det er veldig kult at det gjøres på en ny måte.