NRKs nye hovedkvarter møter kritikk

Helge Prøsch har bodd på Kampen siden 1988, og gjennom sine år i området har han vært aktiv både i Kampen Vel og i styret for det største boligsameiet på Kampen, AS Kampens Byggeselskap. Nå har han sterke meninger om både planprosessen for NRKs nye hovedkvarter og planene for en ny bro over Gjøvikbanen. I et dyptgående intervju deler han sin frustrasjon over hvordan myndighetene har håndtert situasjonen.

En mulighet som ble til skuffelse

Da NRK annonserte at de hadde valgt Normannsløkka på Ensjø som sitt nye hovedkvarter, var det en gladnyhet for mange på Kampen. Prøsch var en av dem. 

– Oslo Øst mangler den type arbeidsplasser som NRK tilbyr, sier han. Med de massive boligprosjektene på Ensjø de siste årene, har det blitt en veldig ensidig type bebyggelse – mange høyblokker og små leiligheter. NRK kunne gi balanse med arbeidsplasser.

Men gleden ble raskt fortrengt av skuffelse. Ifølge Prøsch har både Plan- og bygningsetaten (PBE) og utbyggeren valgt å se bort fra viktige reguleringer i VPOR (veiledende plan for offentlig regulering) for Ensjø fra 2007. VPOR setter klare grenser for byggehøyder nær eksisterende lavbebyggelse.

– VPOR anbefaler en maks høyde på 6 etasjer på Normannsløkka. Det virker fornuftig, forklarer Prøsch. Men både utbygger og PBE har valgt å foreslå bygget på 12 etasjer, til tross for dette. Det er ikke bare visuelt feil for området, men det vil også ta utsikten fra flere beboere i nærheten.

Tvil om beregninger og konsekvenser

En annen bekymring for Prøsch er hvordan PBE har håndtert beregningene rundt trafikkøkning og mikromobilitet. 

– PBE påstår at de 3.000 nye arbeidsplassene ikke vil føre til økt trafikk i området. De har beregninger som viser dette, men basert på feilberegninger av gulvarealet til NRK, er det vanskelig å stole på disse tallene, sier han.

Prøsch peker også på en annen svakhet i planprosessen: PBE har pålagt NRK å vurdere å bygge en fjerde kryssing over Gjøvikbanen. 

– Det er ikke behov for en ny bro her. Kampen har allerede tre kryssingsmuligheter, og vi har veldig god mikromobilitet. Hvorfor insisterer de på en ny bro, som ingen på Kampen ønsker, og som heller ikke har noe reelt nytte?

– Det er ren svada.

Prøsch er sterkt imot en ny bro som skal krysse Gjøvikbanen i nærheten av Sons gate. Han mener at broen vil ha negative konsekvenser både estetisk og praktisk for området.

– Broen vil bli veldig høy på grunn av kravene fra Bane NOR til sikkerhet rundt kontaktledninger. Det vil bli et skjemmende fremmedelement i et ellers sjarmerende og strengt regulert boområde. 

Broen vil også komme svært nær eksisterende bebyggelse i Sons gate, og ifølge Prøsch vil dette bety at beboere mister utsikten og får mennesker som ser rett inn i deres hjem.

Det er ikke bare de estetiske bekymringene som plager Prøsch. Han peker på at broen vil ta verdifulle grøntarealer fra både ballplassen og lekeplassen i området. Dette mener han er ubegripelig og viser igjen hvor misbrukt slike honnørord blir.

– Hvordan kan man snakke om «grønne korridorer» samtidig som man ødelegger et grønt område som er viktig for lokalbefolkningen? Det er ren svada.

En grønn lunge på spill

Kampen Park er et viktig grøntområde for de rundt 3.000 beboerne på Kampen, men Prøsch advarer mot konsekvensene av en ny bro som kan ødelegge parken. 

– Kampen Park er en grønn lunge for beboerne her, men hvis broen blir bygget, vil den tråkke på et av de få områdene vi har til å puste. Det er en stor risiko for at vi mister noe av det som gjør Kampen til et spesielt sted, sier Prøsch med en klar bekymring for at en ny bro kan ødelegge dette grønne området.

En fremtid uten bro?

Prøsch er tydelig på hva han mener må gjøres for å bevare området på Kampen. 

– Vi ønsker ikke broen. Den er unødvendig, og det er ingen reell grunn til å bygge den. PBE må stoppe denne prosessen og heller fokusere på tiltak som faktisk vil forbedre livskvaliteten for folk som bor her, sier han med overbevisning.

Kampen og Ensjø er to områder i stor utvikling, og Prøsch frykter at for mye vekst uten tilstrekkelig tanke på lokalmiljøet vil føre til at området mister sitt særpreg. 

– Vi må bevare det som er unikt med Kampen. Det er et av de få områdene i Oslo Øst som fortsatt har et sterkt fellesskap, og vi ønsker ikke at det skal bli ødelagt av prosjekter som ikke tar hensyn til de som bor her," avslutter han.

En vanskelig balansegang

Christian Dahle, leder for Rådet for byarkitektur i Oslo, uttrykker en kritisk holdning til NRK-bygget på Ensjø, spesielt når det gjelder utnyttelsen av den trange tomten og de utfordringene som følger med å bygge på et område med så stort arealbehov. 

– Vi i er skeptiske til utnyttelsen at NRK kjøper en tomt hvor de har et behov for et kjempeprogram, altså da mye areal, sier Dahle.

Han mener at for at et prosjekt som dette skal lykkes, må det være "arkitektonisk unikt”. Dette innebærer at byggverket må ha en form og utforming som ikke bare fungerer praktisk, men også tilfører området noe estetisk og funksjonelt verdifullt. "Arkitektonisk unikt" handler derfor ikke bare om å bygge høyt, men om å skape et bygg som harmonerer med det omkringliggende området, samtidig som det står frem som et symbol for NRKs tilstedeværelse på Ensjø.

– Bygget blir altfor stort og kommer til å skygge ned omgivelsene

Det foreslåtte NRK-bygget på Ensjø har vært et hett tema i byutviklingsdebatten, og en av dem som har fulgt prosjektet nøye er Robert Lorange, tidligere leder for Kampen Vel og arkitekt hos Enerhaugen Arkitektkontor. Lorange er kritisk til den planlagte utnyttelsen av tomten og de arkitektoniske valgene som er gjort så langt. 

– Det er et stort program, og NRK har kjøpt en for liten tomt. Tomten, som er begrenset i størrelse, medfører at bygget vil måtte strekke seg høyt og massivt, noe som kan få alvorlige konsekvenser for både lysforholdene og estetikk i området, forklarer Lorange. 

Han understreker at dersom NRK får dispensasjon fra den veiledende planen for offentlig regulering (VPOR), kan bygget bli enormt, og skyggeeffektene vil påvirke de omkringliggende bygningene langs Ensjøveien. 

– Det kommer til å bli en voldsom konstruksjon på andre siden i forhold til Kampen park.

Helge Prøsch uttrykker ikke bare bekymring for de konkrete konsekvensene av NRK-bygget på Ensjø, men også for hvordan bygget vil forholde seg til de eksisterende arkitektoniske og estetiske forholdene i området. Han understreker viktigheten av at bygget tilpasses de omkringliggende høydene og volumene for å unngå at det blir for dominerende.

– Det er viktig at bygget har åpne fasader med rikelig lys og luft, og at det fremstår som et estetisk tiltalende element i området, som et “smykke” mellom Ensjø og Kampen Park. Det er spennende at NRK etablerer seg her, men det er viktig at det tilpasser seg omgivelsene og ikke blir et massiv bygg som presser seg inn på en liten tomt uten hensyn til de omkringliggende områdene, sier Prøsch.

Han påpeker videre at enkelte deler av Ensjø ikke er særlig vakre, med store, monolittiske bygg, og at det derfor er ekstra viktig at det nye NRK-bygget ikke forverrer dette inntrykket. Prøsch advarer mot å gjenta tidligere feil, der store bygg ble presset inn i byen på en måte som ikke tok hensyn til de eksisterende strukturer og landskapene.

Trafikk og tilgjengelighet på Ensjø

En av de største bekymringene til Lorange er den trafikale situasjonen rundt prosjektet. Han påpeker at Ensjøveien allerede er en trafikkbelastet vei, og han tviler på at trafikken vil reduseres som påstått. Tvert imot frykter han at det vil føre til økt trafikk og mer trengsel i området.

– Trafikken i Ensjøveien er ganske stor, og de mener at denne trafikksituasjonen blir mindre etter byggingen, men det kan ikke jeg helt skjønne er realistisk, sier han. 

Lorange trekker også frem utfordringer knyttet til gangtrafikk og tilgjengelighet i området, spesielt på turveien D2, som er en farlig rute for både fotgjengere og syklister. 

– Denne turveien får en type krysning ned til tomta, og den er veldig uforløst og farlig for barn og syklister. Dette er da en konflikt, advarer Lorange.