Økonomisk press gjør hverdagen tung for flere studenter i Oslo

Oslo er blant de dyreste byene å bo i som student. I bydeler som St. Hanshaugen koster en ettroms ofte over 10 000 kroner i måneden. Samtidig ligger basislånet fra Lånekassen for studieåret 2024–2025 på 151 690 kroner, fordelt på elleve måneder. Det betyr 10 343 kroner i måneden før skatt, i tillegg til en større førsteutbetaling i august.

Hele beløpet er lån, men inntil 40 prosent kan bli gjort om til stipend hvis man består utdanningen.

Et presset studentliv

For mange er summen ikke nok til å dekke boutgifter, mat, transport og andre nødvendige utgifter. Flere studenter må derfor ta deltidsjobb – eller ty til kredittkort og fakturaordninger for å få det til å gå rundt.

Eniola Olaribige (21) er student i Oslo, og kan selv kjenne seg igjen i det økonomiske presset. 

– Økonomien min er helt elendig. Jeg har aldri penger til nødvendige ting, sier hun.

Etter at husleien på 8400 kroner er betalt, har hun rundt 2000 kroner igjen til alt annet – mat, regninger og transport. 

– Jeg har gått lange avstander til fots, som fra Oslo S til Kringsjå, fordi jeg ikke har hatt råd til bussbillett. Jeg har også ofte måttet takke nei til å være sosial fordi jeg rett og slett ikke har penger til det, sier hun.

Hun forteller at hun ofte spiser frokostblanding til middag, og går sulten flere dager i uka.

– Jeg prøver å se det positive og si at jeg i hvert fall får litt trimm, men det er ganske tøft.

I tillegg til studiene har Eniola deltidsjobb, men hun kunne ikke jobbe på flere måneder etter en operasjon.

– Jeg brukte opp alle sparepengene mine mens jeg restituerte, så nå er jeg enda mer blakk enn før.

Tallene bak bekymringen

Tall fra Gjeldsregisteret viser at samlet trekk på rammekreditt har økt med 17,7 prosent blant unge det siste året. Antallet unge med kredittkort har også steget fra rundt 360 000 etter pandemien til 460 000 personer i april 2025.

– Vi ser at etableringen av nye kreditter, og spesielt kredittkort, har økt en god del for aldersgruppen 18–29 år det siste året, sier Egil Årrestad, daglig leder i Gjeldsregisteret.

Forbrukslån er mindre utbredt, og antallet unge med slike lån har vært stabilt. 

Rundt 50 000 unge voksne har forbrukslån, med en gjennomsnittssum på under 90 000 kroner.

– Omtrent 8 av 10 unge har kredittforhold i mer enn én bank, forteller Årrestad. Dette inkluderer både kredittkort og forbrukslån.

Den gjennomsnittlige kredittgrensen per person har i samme periode økt fra 28 900 til 37 600 kroner, med faktisk brukt kreditt har gått noe ned. 

Ifølge Årrestad kan dette komme av at flere nye brukere ennå ikke bruker kortene like aktivt.

– Kredittkortbruk kan bidra til økt bevissthet om økonomi, men det kan også gjøre det lettere å bruke litt mer enn man har. Det er viktig at man har kontroll, sier han.

Økonomisk stress påvirker studiene

Økonom og forsker Krisztina Gyüre ved OsloMet bekrefter kredittbruk til vanlige utgifter kan gi alvorlige konsekvenser.

– Forbrukslån og kredittkort har ofte skyhøye renter, og når kreditt brukes til daglige behov, er det lett å havne i en gjeldsspiral. Det kan føre til inkasso, betalingsanmerkninger og psykiske plager som stress og søvnproblemer, sier hun.

Gyüre peker på at studentene allerede er en sårbar gruppe, og at sannsynligvis er hardt rammet av prisveksten og de økte levekostnadene den siste tiden. 

– Studielånet dekker i mange tilfeller ikke økte levekostnader i storbyer som Oslo, sier hun.

Rådgiver i SiO Helse, Siri Anette Hansen, peker også på sammenhengen mellom økonomi og psykisk helse.

– Vi ser at økonomiske bekymringer ofte påvirker både søvn, konsentrasjon og mestringsfølelse. Det er ikke uvanlig at studenter forteller at økonomisk stress gjør det vanskeligere å fokusere på studier og sosialt liv, sier Hansen.