– Oslo mister sin sjel, én bygning av gangen

Oslo bystyre har vedtatt en detaljreguleringsplan for området rundt Oslo Hospital, et av byens eldste kulturmiljøer. Planen åpner for kontorer og kulturinstitusjoner, men ifølge lokalbeboer og byutviklingsaktivist Fredrik Nygård Stokvik er det lite som minner om varsom fornyelse.

– Det nye bygget fremstår som anonym og modernistisk institusjonsarkitektur, sier Stokvik, som i 2024 stiftet foreningen Ny Urbanisme Norge for å fremme menneskevennlig og tradisjonell byutvikling. – Det er blottet for karakter, menneskelig målestokk og stedstilpasning.

Et historisk landemerke

Oslo Hospital ble etablert i 1538 på tomten til et fransiskanerkloster fra 1290, og er dermed en av Norges eldste helse- og omsorgsinstitusjoner. I 1736 ble det pålagt å ta imot personer med psykiske lidelser, og i 1778 ble det opprettet et "Dollhus", Norges første psykiatriske institusjon. Bygningsmassen inkluderer Gråsteinsbygningen fra 1737 og Gamlebyen kirke fra 1796. Sykehusdriften opphørte i 2018.

Balanse mellom vern og utvikling

Planforslaget regulerer området til kombinert formål: kontor, kulturinstitusjon og annen offentlig eller privat tjenesteyting. Det er også innført hensynssoner for bevaring av kulturmiljø og båndlegging etter kulturminneloven, noe som skal sikre respekt for historiske strukturer. Samtidig legger planen til rette for betydelige inngrep.

Det er Veidekkes datterselskap Seby AS som står bak utbyggingen, med en totalentreprisekontrakt på 407 millioner kroner. Prosjektet innebærer full rehabilitering av 4000 m² eksisterende bygningsmasse og bygging av 5300 m² nybygg.

Byggestart er allerede i gang, og ferdigstillelse er planlagt til juli 2026.

Ifølge utbyggerne skal hele prosjektet miljøsertifiseres etter BREEAM-standarder, "Very Good" for nybygget og "In-Use" for eksisterende bygningsmasse. Ved ferdigstillelse skal området romme moderne kontorlokaler, blant annet for kirkelige og kristelige organisasjoner.

Kritikk fra lokalt hold

For Stokvik er miljøsertifiseringer og funksjonalitet underordnet det han opplever som en grov forsømmelse av stedets ånd og historiske karakter.

– Dette handler ikke om å være mot utvikling, men mot likegyldighet. Det bygges for funksjon, ikke for opplevelsen av stedet. Hvis vi ikke klarer å bygge med respekt i et område som Gamlebyen, hvor klarer vi det da?

Stokvik mener lokalbefolkningen i liten grad er blitt lyttet til, til tross for aktive grupper i området og tydelig engasjement blant andre Gamlebyen beboerforeninger.

– Det mangler reell vilje til dialog. Stemmer blir oversett, og det skjer parallelt i Konowsgate, hvor historisk industri forsvinner til fordel for generiske boligblokker. Det er ikke enkelttilfeller, det er et systematisk mønster.

Endringer i planen

Planprosessen har inkludert offentlig høring, konsekvensutredninger og behandling i bystyret. Etter innspill ble det blant annet gjort endringer i antallet parkeringsplasser og reguleringsbestemmelser. Her ble det vedtatt å avsette to plasser for forflytningshemmede. Men utover dette ble de største grepene i planforslaget stående.

Et signal til beslutningstakerne

– Hver gang et slikt prosjekt får grønt lys, mister Oslo litt mer av sin egenart. Det er ikke modernisering i seg selv som er problemet, det er holdningen om at estetikk og historisk forankring er luksus, sier Stokvik.

Han håper neste generasjon beslutningstakere tør å stille strengere krav:

– Vi må sette en ny standard. Der stedstilpasning og skjønnhet ikke er tilvalg, men krav.