Folk er klare for å trene på Athletica centrum.
Folk er klare for å trene på Athletica centrum.

– Ser flere på treningsstudio i januar, enn resten av året

Julen har kommet og gått og vi er godt i gang med det nye året. Ofte med det nye året, kommer det nyttårsforsetter. 

Publisert

Nyttårsforsetter er noe mange av oss setter uansett hvor store eller små de er. De som setter de, prøver hvert år å holde på dem og gjør alt for å klare å gjennomføre disse målene. Flere kan kanskje kjenne seg igjen i at det er kosthold og trening som går igjen hos de fleste. 

Sofie Pedersen jobber på SIO Athletica Centrum, som er et treningsstudio for studenter på St.Hanshaugen. Pedersen legger merke til at det helt klart er flere som trener på studio i januar, i forhold til resten av året. 

Hun merker at det sakte men sikkert begynner å dabbe ned med folk i starten av februar, men det er fortsatt veldig mange som trener. Rundt påske begynner det virkelig å dabbe av hos Athletica, da flere vil trene ute. 

Pedersen forteller at det ikke er så mange som kommer for å spørre om råd når det kommer til treningstips og kosthold. 

– Vi har en ernæringsfysiolog på huset, for de som måtte behøve det, sier Pedersen. 

Ikke mye endring på 10 år

Hvert år rundt jul, kommer det nye bøker om en ny start, hvor forfatterne som skriver disse bøkene gir tips om kosthold og trening. I mange av disse bøkene er det stort fokus på hva du bør spise og hvordan du skal trene. 

De fleste av disse bøkene er skrevet av ernæringsfysiologer eller trenere. For mange kan dette vekke både inspirasjon og motivasjon til å endre livsstilen deres.  

Er det forskjell mellom de bøkene som blir utgitt nå enn de som kom ut for ti år siden? I følge to bøker som ble utgitt med nesten ti års mellomrom, så er det ikke så mye forskjell. Selvom bøkene er gitt ut fra to forskjellige forfattere og utgitt i forskjellige år, så snakker de om mye av det samme. 

Eneste som skiller disse to bøkene, er hvordan forfatterene snakker om kosthold. I Matregler, skrevet av Michael Pollan utgitt i 2011, er det skrevet regler som er enkle å følge. Mens i Bra mat, skrevet av Astrid Bjerkås og Gro Haarlou Mathisen utgitt i 2018 går forfatterene dypere inn i forskningen med de samme reglene. 

BØKER: Eldre bøker kan fortsatt benyttes for råd om kosthold, i følge Ditta Valsdottir
BØKER: Eldre bøker kan fortsatt benyttes for råd om kosthold, i følge Ditta Valsdottir

Som vil si at du kan fint bruke en bok som er utgitt for ti år siden, enn å kjøpe den aller nyeste boken. 

Rene tilfeldigheter

Ditta står foran ett rekkverk.
Ditta står foran ett rekkverk.

Ditta Valsdottir er høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania. Hun er studieleder for bachelor i trening og veiledning og underviser i fagene ernæring, fysiologi, anatomi og livsstilsykdommer. Valsdottir holder på med å ta doktorgrad på Norges Idrettshøgskole.

Valsdottir gikk inn i ernæring av rene tilfeldigheter. Hun er originalt fra Island og kom til Norge for å studere og planen var å dra tilbake etter at studiene var ferdig, men fant mannen hun ville gifte seg med. Valsdottir ble igjen i Norge for mannen hennes og fikk en interesse i helseforebyggende arbeid, spesielt i kosthold og ernæring. 

– Ser flere på treningsstudio i januar, enn resten av året, sier Valsdottir.

Hver dag går Valsdottir forbi et treningsstudio og ser om det er noen som trener. Hun legger spesielt merke til at det er mindre folk som trener når det er varmere ute. 

Når spurt om hva hun synes om dietter, så mener Valsdottir at man bør ta den tiden man trenger for å skaffe kunnskapen og informasjonen om hva som er best for deg og din kropp. Hun mener det er skummelt med de som vil begynne å drikke rensende juice, uten å virkelig sette seg inn i hvordan de virker på kroppen. 

– Bruk oppskrifter som basis, men gjør de sunnere, sier Valsdottir. 

Valsdottir sier at hun prøver å holde seg oppdatert på ulike rapporter som blir gitt ut om kosthold og ernæring. Hun sier at det er vanskelig å følge med på alt, men hun får brukt det hun finner til undervisningen. 

Flere som sitter

I en artikkel skrevet av Helsedirektoratet skriver de om planen deres for kosthold og hva de har som mål for de kommene årene. Et av de viktigste målene deres er å øke forbruk av frukt, bær og grønnsaker. 

I artikkelen er det en sammenligning om hvordan kosthold og matforbruket har endret seg de siste årene, spesielt de siste femti årene. Forskjellen mellom da og nå er at flere har jobber hvor de sitter mye på stoler og har ikke jobber hvor de behøver å være aktiv. Så selvom kostholdet nødvendigvis ikke har endret seg så mye de siste årene, så er det flere som sliter med vekten sin, fordi de er ikke like aktive som før. 

Powered by Labrador CMS