Skattejakt med bismak: – Bruktbutikker har blitt for dyre
Flere Oslo-beboere handler brukt for å spare penger og finne unike plagg. Samtidig øker prisene – og det provoserer.
Gjenbruk med bismak
Helene Sandvik (22) bor og studerer på St.Hanshaugen, og kjøper nesten alle klærne sine brukt. Det er både et økonomisk og miljøbevisst valg – men også en måte å finne unike plagg på.
– Jeg prøver å unngå overkonsumering. Jeg er student, så jeg kan ikke kjøpe så mye, men når jeg først gjør det, prøver jeg å finne ting brukt, sier hun.
Likevel er hun kritisk til at bruktmarkedet stadig blir dyrere.
– Bruktbutikker har blitt mindre tilgjengelig for de som faktisk trenger det. Før var bruktklær et rimelig alternativ. I dag koster en brukt polyestergenser fra Zara fort 300 kroner, og blir markedsført som vintage? Jeg synes det er irriterende og synd, fortsetter Sandvik.
Ifølge KlimaOslo kan du spare omtrent 10 kilo CO2, ved å kjøpe en brukt dongeribukse fremfor en ny. Oslo har som mål å kutte utspillene med 95 prosent innen 2030, og økt gjenbruk er en viktig del av strategien.
Midt i turistløypa
Iver Djurhuus (35) jobber i bruktbutikken Prisløs, sentralt plassert i Oslo sentrum. Butikken profilerer seg som bærekraftig i alle ledd – med Zero Waste som hovedmål.
– Vi har jo noen stamkunder, men det er mange tilfeldige folk også. Beliggenheten vår spiller jo en rolle på det. Bruktbutikkene på Grünerløkka har nok mer faste besøkende, her er det mer gjennomtrekk, sier Djurhuus.
Han opplever at interessen for å kjøpe brukt kommer i bølger, men at det fortsatt er mange som kommer innom på utkikk etter miljøvennlige kupp – enten for å spare penger eller finne noe som skiller seg ut.
– Det er jo gøy å finne unike ting. Det føles litt som en skattejakt, sier han.
EU stiller strengere krav til tekstilbransjen
Samtidig som bruktmarkedet vokser, stiller EU høyere krav til tekstilbransjen for å redusere miljøpåvirkningen. Noen av de viktigste tiltakene som EU har introdusert, inkluderer:
- Forbud mot å ødelegge klær: Overproduksjon og brenning av usolgte klær skal ikke lenger være tillatt.
- Strengere regler for grønnvasking: Bruken av begreper som «bærekraftig» og «grønt» skal nå kun være tillatt når klærne virkelig er det.
- Digitalt produktpass: Hvert plagg skal ha et pass som gir informasjon om materialer, produksjonsprosesser og muligheter for reparasjon og resirkulering.
- Mikroplast-regulering: Det settes strengere krav til produksjon og vask av klær for å hindre at mikroplast slipper ut i naturen.
- Krav om bedre design: Klær skal lages på en måte som gjør at de varer lenger, kan repareres og gjenbrukes.
- Utvidet produsentansvar: Klesprodusenter skal få større ansvar for å håndtere og resirkulere tekstilavfall.
Ikke alltid bærekraftig nok
Selv om brukthandel ofte omtales som bærekraftig, er det ikke alltid så enkelt. Når prisene skyter i været og utvalget domineres av "trendy" plagg, forsvinner det rimelige alternativet for dem som faktisk er avhengige av det.
– Bruktklær burde være tilgjengelig for alle. Ikke bare for de som gjør det fordi det er kult eller på grunn av TikTok, sier Helene.
Ifølge KlimaOslo kjøper hver nordmann i snitt 13,3 kilo tekstiler i året. Mye av dette kastes, og hele 97 prosent av klær vi donerer eksporteres – ofte fordi kvaliteten er lav eller volumet for høyt.
Det mest miljøvennlige plagget? Det er ikke nødvendigvis nytt – eller brukt. Det er det du allerede har i skapet ditt.
