Skeiv kunst og kultur i egne rammer
Helt i bunnen av Grünerløkka, rett over Akerselva, finner du lokalene som huser Stiftelsen Skeivt kunst- og kultursenter, kjent som SKOKS. Stiftelsen ble skapt ut av et ønske mange skeive har om en møteplass som ikke er sentrert rundt rus og uteliv, og hvor kunst og kultur står i fokus året rundt.
SKOKS ble skapt da kunstnerkollektivet Pride Art og kulturtidsskriftet MELK gikk sammen. De samlet støtte fra mange hold, blant annet Oslo Kommune, Kulturrådet, Kulturtanken og Fritt Ord. Stiftelsen var først et kulturhus uten adresse, men fikk i sommeren 2023 rom i Sofienberg kirke før de flyttet til Chr. Kroghs gate. Her har de fått på plass blant annet en intimscene og en bok- og kunsthandel med LHBTQ+ fokus. Det holdes mange ulike eventer som som oftest er gratis og åpent for alle.
– Her er skeivhet noe helt normalt og hverdagslig
Emilie Åberg er daglig leder og frivilligkoordinator på SKOKS. Hun forklarer viktigheten av å ha et tredje rom, et sted som verken er jobb eller hjemme, hvor du kan gå og møte andre. Hun utdyper om balansen og behovet for safe spaces og brave spaces i samfunnet: – Jeg er glad i safe space-modellen. Ikke slik at samfunnet kan være trygt for alle hele tiden, men som i at vi trenger steder hvor det er mulig for utsatte grupper å komme og vite at her slipper jeg å stå i alt som jeg ellers må stå i.
–
Her kan vi få en pause, vi kan lade opp. Her kan vi dele erfaringer, bygge
fellesskap - og så skal vi tilbake ut i kampen. Når vi skal ut i den kampen går
vi inn i «brave-spaces». Der må jeg kunne stå i en samtale med noen som ønsker
å diskutere min tilgang på helsehjelp for eksempel, noe jeg har en mye større
personlig investering i enn dem, men hvis vi skal ha et fungerende demokrati så
mener jeg at jeg må kunne ta de samtalene. Ikke alle trenger å ta de, men noen
må, og da er slike trygge pauserom som SKOKS helt nødvendige.
Arrangementene som holdes på senteret er ofte ikke under SKOKS styring, men av andre organisasjoner eller enkeltstående ildsjeler.
– Hvem som helst kan ta kontakt med oss med sin idé, så prøver vi å legge til
rette for det, så lenge det ikke går direkte mot grunnverdiene våre. Hvis det
er åpne arrangement og skeivt fokus, så kom og arranger. Hvis det ikke er det,
så tar vi en prat og finner nok en løsning likevel.
Gleden av språkkaos og flerspråkelighet
En av ildsjelene som har hatt flere arrangementer hos SKOKS er Jonathan Jonsson. Hen er stipendiat i arabisk litteratur og filosofi og ansvarlig for eventet L’ecart: Open mic for queer and multicultural poetry. Her kan hvem som helst kan komme og både lytte og lese poesi på alle språk, helst utenom norsk og engelsk.
Hittil har minst 18 språk, alt fra nordsamisk til tamil, fylt lokalet med diktlesing og poesi, ofte etterfulgt av gode samtaler.
– Vi leser dikt, så snakker vi om hvordan det språket føles og hva det betyr. Men også, hva betyr diktet for deg? Hva føler du av å lese på det språket?
Jonathan forteller at i slam-poesi miljøet, som hen har mye erfaring i, så foregår det meste på norsk og engelsk og at folk kanskje er redde for å lese på et språk som publikum ikke forstår.
– Det er den frykten jeg vil dekonstruere. Å si at det er OK om ingen forstår hva det betyr, men vi har din stemme, vi har ordene. Og det gir oss noe.
– Jeg er språknerd, så det er noe så interessant med å høre språk jeg ikke forstår. Jeg liker å høre lydene, jeg liker å høre melodien, forklarer Jonssen.
SKOKS har på kort tid blitt et samlingspunkt for skeiv kunst og kultur i Oslo, hvor skeive og allierte i alle aldre kan møtes i trygge og trivelige rammer og utveksle erfaringer, uttrykke seg og bygge fellesskap.
– Det er det SKOKS skal være. Et sted hvor du kan komme og ikke bli spurt om verken du er skeiv nok eller få samfunnets dumme forventninger slengt på deg. Å virkelig få en pause, avslutter Emilie Åberg.
