Ytringsfriheten er under press

Komiker og manusforfatter, Jonis Josef, står selvsikkert på en liten scene hos Folk i Storgata. Han leverer vitser om seriøse temaer som rasisme, utbrenthet og død på prøveshowet til sitt nye soloshow «Kaktus». Litt under 20 publikummere tar imot vitsene med latter og applaus. Han har nylig kommet tilbake til Norge etter å ha testet stand up i New York. På scenen kan han teste ut grensene for hva som er greit å ytre.

Norge har en lang veg å gå

Josef mener at jo flinkere du er, jo tøffere tematikk kan du håndtere og vitse om. Etter en periode i USA forteller han at amerikanerne er mer standupvant og at de lett kan se gjennom billige vitser. Norge henger etter på standup, og publikum er ekstra høflige med latter og klapping fordi de ikke ønsker å se noen drite seg ut. Norge har en lang veg å gå når det gjelder å bruke humor som politisk verktøy mener han, og nevner talkshows og monologer som verktøy i USA.

Da programleder Jimmy Kimmel ble tatt av lufta for å ha uttalt seg om den politiske aktivisten Charlie Kirks død, begynte spørsmål om ytringsfriheten i USA å blusse opp.

Kanselleringskulturen

Eirik Løkke, rådgiver i Civita, peker på at det først og fremst handler om størrelse og kontekst når det gjelder ytringsklimaet i humor i Norge og USA. USA har et stort stand-up miljø med langt større variasjon av komikere enn i Norge. Begge land opplever økt sensitivitet rundt vanskelige temaer som rasisme, identitetspolitikk og woke-kultur, men USA har en dypere historisk bagasje med slaveri og rasediskriminering.

Løkke mener at USA har gått lenger i kanselleringskultur, han viser til komikere som Chris Rock og Jerry Seinfeld som ikke lenger opptrer på amerikanske campus fordi de opplever studentene som lettkrenket.

Han sier også at Norge har blitt mer sensitivt, men at vi ikke opplever samme nivå av kanselleringskultur som i USA, hos oss skjer det unntaksvis.

Josef har selv opplevd å bli kansellert. Han forteller at støyet på nettet er stort, det føltes ut som telefonen skulle sprenge med rasistiske meldinger og dødstrusler. Men når han går på gata, er det ingen som har fått det med seg.

– Det er stor forskjell på ekte folk og internett-troll, sier han.

Paradoksalt

Medieforsker Anders Ytterstad mener at man er enige om at prinsippene om ytringsfrihet er universelle og skal gjelde overalt, men i den praktiske bruken av ytringsfrihet er det den lokale konteksten og det lokale maktforholdet som setter rammene. Man heier på ytringsfrihet som ideal, men når en kontroversiell ytring kommer, reagerer folk negativt og setter grenser.

– Donald Trump legger ut bilder om at han elsker duften av deportasjoner om morgenen, det er jo på en måte en situasjon der humor brukes av makta. Også når ytringsfrihet brukes som et middel av makta for å innskrenke friheter og ytringsfriheten. Det er en ganske paradoksal situasjon vi har i USA nå, sier han.

Ytterstad forteller at det er en del statistikk som peker på at humorprogram som for eksempel «The Daily Show» har vært en viktig kilde til nyheter, særlig for unge. Humorshowene har hatt en viktig del i amerikansk offentlighet og nyheter over lengre tid.

Kaktus

Etter prøveshowet går Jonis med noen venner backstage for å få tilbakemeldinger. Lyset er dimma, det står tomme ølglass på bordet og han noterer i blokka si. Det er mange hender i været, og mye diskusjon.

Josef synes det er gøy å jobbe med vanskelige temaer. Han koser seg med det ukomfortable, ting blir spennende og får sjokkfaktor. Selvmord og 22. juli er temaer han har prøvd å vitse om, som ikke slo an, han mener det krever større finesse.

Nå er han på turné med Kaktus, showet tar deg med på en følelsesreise, med de fem søylene til Jonis som rød tråd: karriere, familie, venner, kjærlighet og deg selv.

– Folk tror det er vanskelig med ytring, men de samme kravene har alltid vært der, understreker han.