Frykter kutt i kulturskolen: – Hva er 17. mai uten korps?

For Ila og Bolteløkka skolekorps kommer varslede kutt på et tidspunkt der korpset vokser raskt. Samtidig frykter foreldre at konsekvensene av et dårligere kulturskoletilbud vil bli merkbart for både barna og miljøet.

 – Korpset gir barna venner for livet

Korpsleder Eldrid Johansen og styreleder Renate Storli er tydelige på hva korpset betyr for barna.

– En ting er musikken. Men det viktigste er fellesskapet. Barna får et miljø utenfor skolen, med ulike aldre og bakgrunner. Korpset blir en utvidet familie, og en institusjon mange familier på St. Hanshaugen føler tilhørighet til fordi de selv, tidligere, har hatt barn i korpset, sier Johansen.

Korpset består nå av rundt 85 musikanter fordelt på fire nivåer – fra aspiranter til hovedkorps. Bare i hovedkorpset er antallet doblet de siste fire-fem årene.

– Vi er i vekst. Vi får nye musikanter blant annet fra Møllergata skole som legges ned, og har eget opptak i mai. Vi tipper snart over hundre, forteller Storli.

– Vi er kjent for et godt miljø. Mottoet vårt er venner for livet, sier Johansen.

Musikk og fellesskap

15 år gamle Melody er både musikant og tillitsvalgt i korpset.

– Korps betyr først og fremst musikk, men også fellesskap. Mine nærmeste venner er her, sier hun.

Hun trekker frem korpsturene som noen av sine beste minner.

– Japanturen, distriktsmesterskap som kommer nå til helgen og alle korpsturer generelt. Det er veldig hyggelig og gøy, sier hun.

Økonomiske ressurser

Dirigent i Ila og Bolteløkka skolekorps, Knut Elias Barstad, forteller at det krever mye ressurser å drive et korps.

– Det krever særlig økonomiske ressurser, både til lønn for fagfolk og til instrument og materiell, påpeker han.

Renate Storli understreker at kulturskolens bidrag er avgjørende.

– Kulturskolen er en viktig samarbeidspartner for skolekorps fordi de er arbeidsgiver for dirigentene og instruktørene. Hvis det forsvinner, vil det ramme korpsene hardt. I verste fall kan det føre til at det ikke blir noe musikkopplæring, sier hun.

17. mai

Korpsets rolle blir ekstra synlig på nasjonaldagen. For mange er det nettopp lyden av korps som setter stemningen.

– Hva er 17. mai uten korps? spør Johansen.

Hun mener korpsene er en viktig del av fellesskapet, og frykter at det kan svekkes over tid dersom kulturskoletilbudene kuttes.

– 17. mai er kanskje den dagen folk legger mest merke til oss, men korpset er her hele året. Vi skaper aktivitet, tilhørighet og fellesskap hver uke.

Underskriftskampanjen

En e-postliste hvor foreldre delte bekymringer rundt kuttet i Oslo kulturskole startet en reaksjon som førte til en underskriftskampanje. Erik Skjeggestad representerer foreldrestyret i orkester og forteller at responsen kom fortere enn han hadde sett for seg:

– Over tusen signerte på under to døgn. Det viser hvor viktig kulturskolen er. Folk vil ha dette tilbudet, og de vil at det skal være for alle.

Skjeggestad understreker at kulturskolen ikke bare tilbyr musikkundervisning.

– For mange barn er dette ukas høydepunkt. Noen barn faller utenfor i idrett for eksempel, så noen barn har ekstremt mye større glede og behov for musikk enn andre.

– Vi sitter og holder pusten

En sentral del av bekymringen handler om at ansatte i kulturskolen har blitt tilbudt sluttpakker. Ifølge foreldrerepresentant for korps, Tove Stjern Frønes, kan dette få direkte konsekvenser for undervisningstilbudet.

– Vi fikk vite at lærere i kulturskolen hadde fått tilbud om sluttpakker. Da skjønte vi at dette ikke bare handlet om tall i et budsjett, men om konkrete mennesker som underviser barna våre, forklarer Frønes.

Hun forklarer at når en lærer slutter, er det ikke gitt at stillingen erstattes.

– Hvis en lærer forsvinner, kan det hende den stillingen bare blir borte. Det betyr færre undervisningstimer, mindre kontinuitet og dårligere tilbud til barna. Vi opplever at vi fortsatt ikke vet helt hva som kommer til å skje. Vi sitter litt og holder pusten, sier hun.

Oslo ligger under snittet

Skjeggestad viser til tall som setter situasjonen i perspektiv:

- Oslo bruker rundt 181 kroner per innbygger på kulturskolen.

- De 15 største kommunene i Norge bruker i snitt 316 kroner.

– Oslo ligger veldig lavt på kulturskole. Det resulterer i ventelister, færre plasser og større sosial ulikhet fordi familier med god økonomi kan betale for private tilbud.

Han påpeker at de er forsiktige med markedsføringen i orkesterstyret fordi de ikke har råd til å ha flere medlemmer, på grunn av dyre ressurser.

– Det er nok mennesker som kunne hatt stor glede av orkesteret, men som ikke vet om oss, sier han.

Frykt for å miste fagmiljøene

Et annet punkt som bekymrer foreldrene, er den varslede bydelsreformen som vil slå sammen Oslos bydeler slik at det blir færre. Med dette vil kulturskolen ikke lenger være en sentral organisasjon, men bli delt opp i bydeler.

– Hvis alt skal deles opp, forsvinner fagmiljøene, mener Skjeggestad.

Hun mener dette også vil ramme rekrutteringen av framtidens musikkliv.

– Elever fra musikkutdanninger har ofte bakgrunn fra nettopp kulturskole, korps eller orkester, påpeker Frønes.

Sammensveiset miljø

Foreldrene bak kampanjen har vært i kontakt med politikere og opplever at de ikke er oppdatert på saken.

– Kunnskapsnivået deres har vært ganske lavt, det er flere som ikke er kjent med at det har blitt tilbudt sluttpakker. Kommunen er så stor at de ikke greier å holde oversikt, forteller Frønes.

Hun mener at kampanjen er et viktig informasjonsarbeid, og at fler har blitt oppmerksom på saken.

Skjeggestad håper at kampanjen på lang sikt kan føre til at Oslo kommune får lik bevilgning som andre kommuner på kulturtilbud til barn.

– Alle barn skal kunne spille i korps eller synge i kor uavhengig av familiens økonomi, legger han til.

Frønes opplever at en bieffekt har vært at kampanjen har brakt folk fra miljøet sammen, noe som styrker dem.