Vinterferie på naturhistorisk museum i Oslo
Nederst på Grünerløkka, nesten nede mot Tøyen, ligger naturhistorisk museum. Store gamle murbygninger og grønt areal danner en oase hvor man nesten kan glemme man er midt i Oslo. I starten av februar er grøntarealene dekt av et tynt lag med rim og gradestokken viser –8 grader.
Naturhistorisk museum i Oslo er Norges største naturhistoriske museum og har omtrent 6 millioner naturvitenskaplige objekter i sin samling. Hvert år besøker omkring 750 000 mennesker museet. De har en rekke forskjellige utstillinger, alt fra dinosaur skjellet til selvlysende krystaller.
Barnefamilier velkommen!
Selv om været ute legger en demper på botanisk hage aspektet av naturhistorisk museum, er det fult av liv innendørs. Karenina Kriszat presse ansvarlig for naturhistorisk museum forteller at museet har en rekke arrangementer i løpet av vinterhalvåret. De tar blant annet imot skole og barnehage klasser hele året. Nå i vinterferien arrangerer de noe de kaller “hval vinterferie”. I løpet av denne uken vil det være en rekke tilbud for barn om hvaler. Hvordan de har utviklet seg fra å ha armer og bein, til å bli de skapningene vi kjenner i dag.
I tillegg til utstillingene har museet et eget barnebibliotek i kjelleren der barnefamilier har muligheten til å lese, spise medbragt mat og leke. Her er det også høytlesning og tegning. Karenina forteller at mange ikke bare kommer til museet for å lære, men for å oppdage, oppleve og tilbringe tid med hverandre. Hun forteller at museet ikke lengre et sted man kan bli hysjet på, men heller et sted hvor man kan ha gode opplevelser med familie og venner.
Store planer om utvikling.
Ifølge nettsiden til naturhistorisk museum jobber de nå aktivt med planlegging og bygging av noe de kaller veksthus. Disse veksthusene vil sørge for å bevare plantene som ikke tåler det kalde klimaet vi har her i Norge på vinteren forteller Karenina. Botaniske hager spiller en viktig rolle i bevaringsarbeidet av verdens truede plantearter. Ca 40 prosent av de truede artene i verden vokser i en eller flere botaniske hager. For at disse ikke skal bli utryddet trenger vi internasjonalt samarbeid, og veksthus forteller hun. Disse veksthusene vil være omkring 5000 m2 store og gi besøkene muligheten til å oppleve fem forskjellige klimasonene og plantene som hører hjemme der. Disse klimasonene vil være regnskog, tåke skog, Middelhavet, ørken og Arktis. Det er allerede brukt 100 millioner på prosjektet, men nå jobber museet ved å skaffe videre finansiering.
Men til tross for den kalde temperaturen ute er det fylt av liv inne på museet. Med vinterferien rett rundt hjørnet gjør museet seg klar for en uke med arrangementer, samtidig som de planlegger videre utvikling av museet.
