Grein seg inn på filmstudiet

Det synes ikke fra utsiden, men i et anonymt murbygg ved den gamle veterinærhøgskolen produseres det storfilmer for den internasjonale strømmegiganten Netflix.

For litt over et år siden tok den norske filmen «Troll» hele verden med storm. Den har blitt den mest sette ikke-engelskspråklige filmen på Netflix noen gang. 

Espen Horn produserte den sammen med Kristian Strand Sinkerud, med Roar Uthaug som regissør.

– En film som er på norsk, er spilt inn i Norge og med norske skuespillere blir den absolutt mest sette filmen på et annet språk enn engelsk på Netflix. Det er verdensrekord! Det er stort, forteller Espen stolt.

På veggen bak Espen henger et blodig bilde av Askeladden som hugger hodet av et troll. Theodor Kittelsen, selvfølgelig. Det er nok ikke et maleri i verden som hadde passet bedre inn her.

På loffen

– Hvis du hver morgen, Espen, når du kler på deg, også kler på deg et smil, så blir dagen bra.

Det forteller Espen at han lærte av moren sin. Det er tydelig at det er noe han lever etter enda, for mannen er kanskje den blideste og mest entusiastiske du kan forestille deg.

Han er oppvokst i Bærum, og skildrer en hyggelig barndom med ski om vinteren og seiling på sommeren. Men noe typisk bærumsgutt var han aldri.

– Da jeg vokste opp ble man håndverker, lege, ingeniør, advokat eller økonom. Det var det. Veldig sjeldent du hørte om folk som studerte sosiologi eller antropologi eller akupunktur. 

Espen slår hånden i bordet for hvert yrke han lister opp.

– Også tenkte jeg at det kunne ikke jeg.

Så han reiste til Sør-Amerika i seks måneder med en kompis, «bare sånn på loffen», før det bar rett inn på Befalsskolen. Der ble han i to og et halvt år.

– Det var kjempemorsomt, helt fantastisk. Jeg lærte litt lederskap, og det synes jeg var veldig spennende. Jeg tenkte at jeg kanskje skulle bli i militæret.

– Det kan de bare drite i

Men Espen hadde interesse for foto, og fikk på et tidspunkt øynene opp for filmstudier. Han søkte seg inn på mange skoler, men kom ikke inn på noen. Karakterene var for dårlige. Til slutt fikk han ja fra en skole i Skottland.

– Men ikke på filmstudiet, jeg kom inn på politikk og økonomi. Der hadde broren min gått. Så begynte jeg, og tenkte at der kan jeg sikkert klare å grine meg inn på filmstudiet.

Det første semesteret gikk, med Espens egne ord, kjempedårlig. Hverken politikk eller det engelske språket var hans sterkeste sider. Men å grine var han visst god på. Han slapp inn på filmstudiet, i begynnelsen av andre semester, akkurat som han hadde håpet på.

– Det gikk. De sa at det går på en betingelse, da må du ta det semesteret du har mistet samtidig som det du skal begynne på nå. Jeg greide det, og stod akkurat.

De ansatte på skolen var likevel ikke imponerte. Espen fikk beskjed om at filmstudiet kanskje ikke var noe for han. Kanskje han burde finne på noe annet? Han hadde bare akkurat bestått og var ikke så flink. Men den unge studenten ga seg ikke.

– Jeg tenkte at det kan de bare drite i, ass. Også gikk jeg til slutt ut som, jeg tror, nest beste elev etter fire år.

Svær i kjeften

– Også er du ferdig å studere og tror du er «king of the world». Det er du jo overhodet ikke. Kan jo ingen ting, humrer Espen.

Så da han reiste hjem igjen til Norge i 1992, og innså at bransjen var tøffere enn antatt, begynte han som produksjonsassistent.

– Og da er du freelancer, så da bare reker du rundt og prøver å finne arbeid.

TV2 hadde akkurat startet med reklame, og ingen ting var fetere enn å få musikkvideoen sin på MTV. Espen startet filmkollektivet «Filmkjelleren» for å omgi seg med andre i bransjen, og etter å ha «reket rundt» noen år fikk han til slutt jobb som produsent i et reklamebyrå.

– Da var du absolutt rockestjerne. Du reiste hele verden rundt, gjorde reklamefilmer på de feteste locations, fløy business class og bodde på de fine hotellene. Det var kjempegøy!

Espen forteller entusiastisk om sin tid hos reklamebyrået. De vant flere priser internasjonalt for filmene de laget, men firmaet eksisterer ikke lenger i dag.

– De klarte seg ikke uten deg?

– Nei, ikke sant, det er morsomt du sier det. Jeg var svær i kjeften på den tiden der. Jeg fant jo ut at jeg skulle starte for meg selv, og hadde avslutningssamtale der jeg jobbet. Så sa jeg «behind every successful agency stands an agency producer named Espen Horn telling them they are wrong or right.» Så gikk jeg. Også etter tre år så gikk dette selskapet konkurs, ler han.

En helvetes stor film

I 2002, sammen med flere andre, startet han til slutt Motion Blur. I det han kaller en «asbestkjeller» - et skikkelig griselokale - under en røntgenmaskin.

– Hvor for øvrig Dronning Sonja kom og gjorde røntgen hver måned, av en eller annen grunn. Så fikk vi tak i lokale i Pilestredet. Det var større og bedre, og et fett sted å ha party. Og vi hadde masse party.

Det kan se ut som det festes en del enda. Kjøkkenet, som er det første du ser når du kommer inn dagens lokale, er fullt av skitne vinglass og halvtomme potetgullposer. Her har de det gøy på jobb.

En god stund var det mest fokus på reklame, men Espen har tidligere vært med å lage spillefilm - utenfor Motion Blur. Blant annet var han med på de to første «Lange flate ballær»-filmene og «Død snø», og nå ville han lage mer. Så i 2013 ble halvparten av Motion Blur solgt til SF Studios, som lager nettopp film. Den første filmen de laget under det nye samarbeidet var «Den 12. mann».

– For meg var det banebrytende på så mange måter. Jeg hadde riktignok gjort andre filmer, men det var da jeg følte meg mer som en seriøs filmskaper. Også var det en jævla fet innspilling i Nord-Norge. Jeg har det veldig gøy med Harald Zwart som regisserte, det var med Jonathan Rhys-Meyers som er en stjerne, og det var masse utfordringer som var morsomme. Det er nok den filminnspillingen som har gjort mest inntrykk på meg.

Og filmen han er mest stolt av, det er Troll. Han presiserer at han er veldig stolt av alt han har gjort, men akkurat det den norske monsterfilmen har fått til er helt spesielt. Nå er de straks i gang med innspilling av Troll 2.

– Det er jo en helvetes stor film. Det er den største filmen som er laget i Skandinavia noensinne, utbryter han entusiastisk, mens han vifter med den gule «Troll 2»-capsen han egentlig hadde på hodet.

– Så får vi se, kanskje det blir en Troll 3, legger Espen til med et lurt smil.